Note: This work was first published in 1985, less than 70 years ago. Pål Steigan is still alive, as far as we know. Therefore, this work is protected by copyright, restricting your legal rights to reproduce it. However, you are welcome to view it on screen, as you do now. Read more about copyright.
Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
gjennomført svære streiker og aksjoner for å få det til.
Utdan-ningsrevolusjonen kom i alt vesentlig som et krav fra den
moderne kapitalismen. Kunnskaper i matematikk, fremmedspråk
og en god del andre ting er forutsetninga for å betjene det nye
produksjonsutstyret. Sjølsagt fantes det også rettsskafne
mennesker som ville ha utdanninga «ned til folket». Sjølsagt fungerte
også utdanningsrevolusjonen som en fiks måte å skjule
arbeidsløshet på, for dermed å oppnå klassefred. Sjølsagt har
arbeiderbevegelsen ført kamp for utdanning. Men i all hovedsak kom
utdanningsrevolusjonen fordi den var nødvendig for
kapitalismens videre utvikling. Mer utdanning krevde flere lærere.
Vekster i statskapitalismen (også et resultat av kapitalismens
utvikling), krevde flere administratorer og saksbehandlere.
Universitetene og de høyere lærestedene vokste opp som sopp etter regn.
På kontinentet samla de største universitetssentrene
hundretusener. I ettertid er det lett å se at de nærma seg til å bli «en kritisk
masse», et punkt der den reine konsentrasjonen av folk måtte slå
om til en ny kvalitet, hele greia måtte før eller seinere begynne
å slå gnister. I Norge var det mer provinsielle forhold, som alltid.
Men i prinsippet var det det samme som skjedde.
Fra 1950 til 1968 var tallet på universitetsstudenter økt fra 7400
til 24 100, eller ei økning på 225 %. Går vi fram til 1974 var tallet
39 200, eller ei økning på 430 % fra 1950. Eller sagt på en annen
måte: Det største møtet i Det norske Studentersamfunds historie
i 1974 samla over 6000 folk med stemmerett. (Dette var etter at
Rød Front angivelig hadde holdt på i ti semestere med å
«ødelegge» samfundet.) Da vant Rød Front med 3500 stemmer. Det
er omlag halvparten av tallet på registrerte studenter i hele Norge
i 1950. Det var flere folk på det ene møtet enn det fantes registrerte
studenter i hele landet på Erling Falks tid! Det lar seg ikke gjøre
å utvikle en sektor så raskt og i en slik målestokk uten at det
nødvendigvis må føre til uro og eventuelt opprør.
Det Kongelige Frederiks, og spesielt Blindern, blei landets
største «arbeidsplass». Var det 15 000 som hadde sitt daglige
virke på Blindernjordene? I så fall var det større enn noe
indu-strikonsern i Norge, Oslo Universitet. Og hva mer er: Her gikk
det tusenvis av mennesker som studerte eller diskuterte eller
dreiv politikk, på heltid. Det var ikke sånn som nå. da
heltidsstudenter er blitt en verneverdig art på linje med
kjempepan-daen. 80-åras studenter jobber mer eller mindre hel- eller deltid,
og har på ingen måte samme muligheter til å utfolde seg på
39
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
