Note: This work was first published in 1985, less than 70 years ago. Pål Steigan is still alive, as far as we know. Therefore, this work is protected by copyright, restricting your legal rights to reproduce it. However, you are welcome to view it on screen, as you do now. Read more about copyright.
Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
og han spredde marxistisk litteratur biant medlemmene. Etter
hvert fikk han også i gang en lesering på Kapitalen. Vi hadde
politiske konfrontasjoner i gymnassamfunnet, over et glass pils
etterpå eller gjennom lange våkenetter. En etter en blei verva for
ei revolusjonær plattform. Uten at det var sagt åpent, blei Bryn/
Hellerud gradvis en revolusjonær fraksjon i det
sosialdemokratiske SF. (Reint vedtektsmessig var jo ikke det noe problem for
oss, for SF praktiserte fraksjonsfrihet.) Da jeg sjøl endelig blei
verva som medlem, skjedde det på samme politiske grunnlag:
Jeg blei med i SF og SFs ungdom fordi jeg var overbevist maoist
og revolusjonær.
I noen få år satte Bryn/Hellerud sufferne sitt preg på Teisen
skole og ungdomsskolene på Manglerud, Tveita og Bøler. Vi
erobra skoleaviser, elevsamfunn. elevrådsstyrer. Vi heiste
FNL-flagg i skolegården (med en enkel og genial patent som
gjorde at det måtte tilkalles leiefolk med stiger for å ta flagga
ned). Vi sto i spissen for skolestreiker og demonstrasjoner og
malte slagord i ly av nattemørket. Gamle «sverta» -
Morgenposten, - som ikke fins lenger, skreiv sjokkert på førstesida at
«rødegardistene har inntatt Teisen skole». Vi skreiv
hyliningsar-tikler til den vietnamesiske frigjøringskampen, den kinesiske
kulturrevolusjonen og Josef Stalin, og angrep rektorer, kristendom
og annen styggedom.
Seinere har jeg møtt mine gamle lærere ved noen høve, og de
snakker med nostalgisk vemod om den gode gamle tida.
Magesårene og utvisningssakene er glemt. Tilbake står inntrykket av
etterkrigstidas mest engajerte ungdom. Men miljøet på Teisen
var da også nokså spesielt. Tron Øgrim og jeg var aktive der
samtidig. Det samme var folk som Klaus Hagerup («Nikkerne»),
den seinere skuespilleren Kyrre Haugen Bakke, Harald Are
Lund (habil plateprater og plateprodusent), journalisten Per
Olav Marcussen (nå er lillebroren, som redigerte en av «våre»
skoleaviser på Bøler, mer kjent), visesangeren Jon-Arne Corell,
den seinere lederen av Solidaritetskomiteen for Vietnam, Arild
Johansen, Brynjulf Mugaas, som seinere blei en av
«femmerbanden» fra Oslo Jern og metall pä LO-kongressen i 1977, den
nåværende politiske nestlederen i AKP(m-l). Jorun Gulbrandsen.
Enda er det mange jeg ikke har nevnt, og som var vel så aktive
i miljøet. Klaus satte opp «Neshornet» av lonesco med
teatergruppa. Skoleavisa vant førstepris som beste skoleavis i landet.
1 den rødeste klassen stemte 40 % SF ved prøvevalg.
52
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
