- Project Runeberg -  På den himmelske freds plass. Om ml-bevegelsen i Norge /
61

(1985) [MARC] Author: Pål Steigan
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   
Note: This work was first published in 1985, less than 70 years ago. Pål Steigan is still alive, as far as we know. Therefore, this work is protected by copyright, restricting your legal rights to reproduce it. However, you are welcome to view it on screen, as you do now. Read more about copyright.

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

volusjonen. Det var til og med ganske få som støtta
studentopprøret i Paris. Også i SF og NKP var de aller fleste mot det, og
oppslutninga var enda mindre i de andre partiene.

Og det var siett ikke noen generasjon mennesker i Norge som
støtta de internasjonale opprørsbevegelsene i 1968. Sentralstyret
i Sosialistisk Folkeparti vedtok med 1 stemmes overvekt at det
skulle sendes et hilsningstelegram til FNL i Vietnam i samband
med Tet-offensiven, deretter vedtok det samme styret med 1
stemmes overvekt at telegrammet ikke skulle offentliggjøres i
Norge. Der har du de ekte 68-erne til Nielsen. De spiser sikkert
ikke seipanetter, men det gjorde de ikke den gangen heller. Det
gikk mer i ost og rødvin, helst på Theatercafeen.

Det skjedde en del positive ting på universitetene i 1968. Rød
Front-styrene i studentersamfunna tapte ikke fullt så knusende
som før. Det oppsto fagkritikk grupper, og opposisjonelle
studenter gjorde seg gjeldende i fagutvalg på instituttene. Men samla
var det små greier. Norge hadde sitt 1968 i 1970. Da var det
virkelig et studentopprør, med generalstreik og
kjempedemonstrasjoner, okkupasjon av universitetet og svære veggaviser. Det
store flertallet av de aktive studentene var med på en eller annen
måte. Så det er ikke utenkelig at en og annen personlig sekretær,
en og annen kommende byråsjef eller en og annen foriagssjef var
med på noen allmannamøter eller til og med skreiv veggaviser,
da. Det skjedde forøvrig to viktige ting i 68: For første gang gikk
det et rødt 1. mai-tog gjennom Oslo, et tog som brøyt med
klas-sesamarbeidspolitikken til DNA. Og 21. august arrangerte SUF
en egen demonstrasjon mot den sovjetiske invasjonen i
Tsjekkoslovakia. SF derimot deltok i et tog som tok avstand fra
sosialismen og der demonstranter bar røde flagg med hakekors på. Vi
bøyde oss ikke for den borgerlige hetsen. Vi tok avstand fra
Sovjet, samtidig som vi demonstrerte for en virkelig sosialisme.
Dette var noe helt nytt. Men vi var jo bare 900 stykker som gikk
fra Lysverket og opp til den russiske ambassaden. Der mista
eldre herrer fatninga da de så de røde flagga våre og slo oss med
spaserstokkene sine. 900 stykker er ikke nok til å lage en hel
generasjon.

Hvis 68-generasjonen er de menneskene i Norge som aktivt
tok del i den radikale eller revolusjonære bevegelsen i det
herrens år 1968. så er 68-generasjonen den minste generasjonen i
Norge siden vikingtida.

Hele begrepet 68-generasjonen er et media-påfunn. Det er en

61

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Mon Dec 11 21:10:00 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/spmlno/0063.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free