Note: This work was first published in 1985, less than 70 years ago. Pål Steigan is still alive, as far as we know. Therefore, this work is protected by copyright, restricting your legal rights to reproduce it. However, you are welcome to view it on screen, as you do now. Read more about copyright.
Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
KAPITTEL 6
Marika Holmberg
Vinteren 1985 møtte jeg Marika Holmberg i Göteborg. Hun er
gammel Marika nå, nesten blind. Men politisk ser hun klarere
enn de fleste. Hun henter fram papirer etter ektemannen Nils,
og hun viser meg dagbøkene sine fra et politisk aktivt liv. Det er
nesten ingen i Sverige som er interessert i å følge opp de tradene
Nisse slapp da han døde i 1981. Marika vil så gjerne at jeg skal
dra nytte av disse papirene nå. Marika og Nisse sto sa nær
hverandre, førte politiske kamper sammen fra 1956 til mannen var sa
svak at han nesten ikke kunne stå oppreist. Det er bhtt tomt etter
Nisse i Sveagatan 8. ja i Sverige.
Hvorfor sitter jeg en råkald vinterdag i Göteborg når jeg er på
jakt etter den norske ml-bevegelsens røtter? Fordi den svenske
ml-bevegelsen betydde så mye for oss den gangen for snart 20 ar
sida, da den norske bevegelsen tok sine første famlende skntt.
Marika har fått hjelp til å finne fram papirer, notater og
dagbøker. Hun låner meg alle dagbøkene som hun førte fra 967 til
1970. I den første kan jeg lese hennes personlige opplevelser fra
stiftelseskongressen til det svenske Kommunistiska Forbundet
marxist-leninisterna. Jeg kan lese at det sto et glass pa
dirigentens bord med roser; gule, rosa og én mørk rød. Jeg kan lese om
hvordan delegatene var kledd, presise observasjoner som
framhever karaktertrekk. Gjennom dagboknotatene lyser
entusiasmen fra den gangen, framtidshåpet. Og de ideologiske
diskusjonene om forbundets grunnlag trer fram. Men notatene nevner
ikke fire ungdommer fra SUF i Norge, gymnasiaster,
grønskollinger, men fulle av interesse for forhandlingene. De ruva nok
ikke på konferansen disse SUFerne, men de sugde inn erfaringer
med alle porer.
67
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
