Note: This work was first published in 1985, less than 70 years ago. Pål Steigan is still alive, as far as we know. Therefore, this work is protected by copyright, restricting your legal rights to reproduce it. However, you are welcome to view it on screen, as you do now. Read more about copyright.
Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
de fikk så store konsekvenser, tyder på at grunnlaget på forhånd
hadde hatt en del svakheter.
I Norge hadde vi god nytte av begge disse ideologiske
kampene. Nå har den norske ml-bevegelsen aldri vært så
kuiturrevo-lusjonær i praksis at det har gjort noe. Stalins
organisasjonsmodell har alltid hatt en sterkere stilling enn rødegardistenes. Men
om ikke svenskene hadde kommet oss i forkjøpet, kunne vi
sikkert ha fått noe som likna på en rebellbevegelse i Norge også.
Kimene var der. Men lærdommene fra Sverige helte en masse
kaldt vann i blodet på alle som kunne ha hatt sympatier den
veien. Det samme med kampen om mutningsteorien. I Norge har
den aldri hatt noen grobunn i ml-bevegelsen. Her i landet er det
en del kretser i SV som er kommet nærmest dette standpunktet.
Det har for dem fungert som et venstrealibi for ikke å drive
fagforeningskamp i perioder da de tradisjonelle
sosialdemokratiske argumentene ikke har hatt stor nok gjennomslagskraft.
Gruvestreika
Noen svenske marxist-leninister jeg har snakka med, mener at
gruvestreika i 1969-70 var det kritiske punktet for ml-bevegelsen
i Sverige. Streika på malmfeltene i Nord-Sverige fikk en enorm
betydning over hele Norden. Etter årelang sosialdemokratisk
undertrykking gikk gruvearbeiderne til ulovlig streik mot
elendige arbeidsforhold, dårlig lønn og et sosialdemokratisk
pampe-velde. Det var som en ny vår i fagbevegelsen. Folk blei kjent med
umenneskelig slit og sosialdemokratisk arbeiderforakt, og folk
blei kjent med den krafta, den entusiasmen som ligger i en
arbeiderklasse som sier at nå får det til helvete være nok. Det blei
samla inn penger over hele Norden. Streika blei fulgt fra dag til
dag.
Som alltid i slike streiker kom det til kritiske punkter der
spørsmålet blei fortsatt kamp eller forlik. 1 ledelsen for KFML lå
folk som Bo Gustafsson på ei linje med å støtte de som gikk inn
for kompromiss. Nils Holmberg var uenig, han ville støtte den
fløya blant gruvearbeiderne som ville føre kampen fram til full
seier. Det samme sa Frank Baude. Men Baude, som da var
nestformann i KFML, utnytta den taktiske uenigheten om
gruvestreika til et generelt brudd med forbundet. Jo rødere jo bedre,
ikke kamp innafor fagbevegelsen, men brudd med fagbevegel-
73
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
