Note: This work was first published in 1985, less than 70 years ago. Pål Steigan is still alive, as far as we know. Therefore, this work is protected by copyright, restricting your legal rights to reproduce it. However, you are welcome to view it on screen, as you do now. Read more about copyright.
Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
SF-ledelsen skulle hatt Stalin-prisen i papp med sløyfe for at de
var så inderlig dumme å innlede et felttog mot SUF som
organisasjon. De bidro sterkt ti! å sveise oss sammen. Dette var
kanskje en av de ytre omstendighetene som bidro mest til at det var
mulig å skape en samla og relativt sterk ml-bevegelse i Norge.
Dialog er det farligste av alt, sa Gustavsen
Fra landsmøtet i 1967 til landsmøtet året etter utvikla SUF seg
raskt i retning av å bli en marxist-leninistisk organisasjon.
Student- og arbeideropprøret i Paris i 1968 bidro sterkt til denne
radikaliseringa. Den tidligere pasifisten Allern blei banka opp av
det frykta opprørspolitiet CRS og fikk bokstavelig talt handfaste
bevis på Lenins teorier om staten og revolusjonen. Dersom vi
hadde satsa på det, hadde det vært stort flertall i organisasjonen
for å erklære seg som marxist-leninister allerede i 1968. Men det
ville ført til ei ganske stor avskalling. Derfor gjorde vi ikke det.
Landsmøtet vedtok å diskutere marxismen-leninismen og Maos
tenkning, og det betydde at hele organisasjonen også måtte
studere denne teorien. Dette grepet var typisk for hele den
partibyggende fasen. Ta tida til hjelp, diskuter sakene åpent, unngå
splittelse i det lengste. Jeg trur at mange «kom over» på grunn
av denne holdninga aleine. Den var et signal om at her var det
folk som hadde tru på egne argumenter, ja, som var så sikre på
at de var riktige at de tok diskusjon med hvem som helst.
Folk utafor kan ha opplevd oss helt annerledes, som påståelige
folk som det ikke er mulig å rikke. Men for de som kom i
nærkontakt, som fikk se dette på innsida, virka de svære
diskusjonene sterkt.
Jeg husker en SF-leder som stilte opp på sommerleiren vår på
Tromøya i 1967 eller 68. Sørlandsavisene hadde piska opp
stemninga mot oss. Vi var så og så fæle og så og så farlige. Vi var
farlige stalinister og gudveit hva. SFeren stilte på et plenumsmøte
i leiren og ville prøve oss på dette med stalinismen. Han spurte
derfor forsamlinga: Har dere lest Koestlers «Guden som
sviktet?» «Ja!» ropte forsamlinga. «Hvem av dere har lest «Mørke
midt på dagen?» Flertallet rakk handa i været. SF-eren var helt
rysta. Her var det ungdom som hadde lest anti-Stalinlitteratur og
som likevel forsvarte Stalin. Hadde han vært Arild Åsnes, ville
han sagt at det pekte.
89
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
