Note: This work was first published in 1985, less than 70 years ago. Pål Steigan is still alive, as far as we know. Therefore, this work is protected by copyright, restricting your legal rights to reproduce it. However, you are welcome to view it on screen, as you do now. Read more about copyright.
Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
for å redde SF mot ekstremistene. Hvor folka som blei verva sto
politisk, var ikke så viktig, bare de var mot SUF. Årsmøtene i
SF-laga blei det reine sirkus. Folk som var blitt mobilisert mot de
revolusjonære stilte opp på sitt første og for alt vi veit, siste, møte
i SF for å nekte mangeårige SF-medlemmer tale- og forslagsrett,
ja, for å nekte dem adgang overhodet.
I noen tilfeller gikk partiledelsen så langt at den tilkalte politi
for å holde revolusjonære SF-medlemmer ute fra møtene. Dette
hendte blant annet i Lambertseter SF. Sånne tiltak gjorde kløfta
til en avgrunn. Og i flere tilfeller stilte det to SF-lag med krav om
delegatstatus på landsmøtet.
Sigmund Grønmo var formann i SUF under bruddet med SF.
Han var en av de aller viktigste strategene for SUFs kamp mot
SF-ledelsen:
«- Alt i 1967 følte vi at det kunne komme til å gå mot splittelse,
men først høsten 1968 kunne vi noenlunde sikkert forutsi at det
ville komme til å bli splittelse på landsmøtet.
Gustavsen siterer meg korrekt i boka si når han sier at jeg har
sagt følgende: «Den revolusjonære linja vant fram i SUF
gjennom diskusjon. Nå må diskusjonen føres videre i partilaga.»
Dette var helt riktig. Vi vant på å diskutere. Vi blei skolert av
hele tida å prøve synspunktene våre i diskusjon, vi studerte og
utvikla argumentasjonen, og vi fikk stor sjøltillit: Vi er ikke
redde for å diskutere med noen som helst. Kom med dem, så skal
dere se.»
Så samles vi på valen?
Sjølve landsmøtet blei ei stor forestilling. Vi visste på forhånd at
vi kunne ha opp mot en tredel av delegatene på vår side. Det var
dessuten spennende åssen sentrum ville stille seg. Sjøl nokså
høyreorienterte SFere var svært lite lystne på splittelse.
En av dem holdt et minnerikt innlegg på landsmøtet. Det
handla om proletariatets diktatur:
«Dere vil ha diktatur, gutter. Det er ålreit med diktatur. Jeg
vil gjerne ha diktatur jeg også. Men dere skjønner, folk v’ikke ha
det!»
91
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
