Note: This work was first published in 1985, less than 70 years ago. Pål Steigan is still alive, as far as we know. Therefore, this work is protected by copyright, restricting your legal rights to reproduce it. However, you are welcome to view it on screen, as you do now. Read more about copyright.
Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Det var streiker på helt overraskende steder, for eksempel på
steder der aksjonen tok utgangspunkt i en løpeseddel om
momsen fra SUF, uten at vi hadde noen organiserte folk på plassen.
I Oslo streika 15 000 fagorganiserte, og 5000 deltok i
protestde-monstrasjonen. En representant for Faglig Studentfront talte på
linje med fagforeningsrepresentantene.
Momsstreika åpna veien for en serie politiske
demonstrasjons-streiker i Norge gjennom hele 70-åra og opp til 1985. Ved enhver
korsvei satt arbeidsutvalget i SUF(m-l), seinere MLG, seinere
AKP og diskuterte: åssen pokker skal vi få til tverrfaglige,
landsomfattende initiativer, aksjoner og streiker. Momsaksjonen
danna skole, og det går ei klar linje fra den i 1969 til Ja til
arbeid-aksjonen 1983. For oss marxist-leninister viste aksjonen
at vi var i stand til å utløse store faglige aksjoner på tross av at
vi hadde få medlemmer i fagbevegelsen.
Streik ved Norgas 1970
I april 1970 gikk om lag 60 produksjonsarbeidere ved Norgas i
Oslo ut i streik. De hadde forsøkt å nå fram ved vanlige
forhandlinger, uten noen framgang. Forbundsledelsen gikk ut med en
gang og erklærte streika som tariffstridig og ulovlig. Leder for
streika var klubbformann Kjell Hovden, som på den tida spilte
en viktig rolle i den marxist-leninistiske opposisjonen i NKP.
I løpet av seksten dager opplevde Norgas-arbeiderne ting de
trudde hørte til i ei annen tid. De opplevde at pressa hengte dem
ut og dreiv regulær hets mot dem, mens deres egne meninger
ikke hadde mulighet til å komme fram. De opplevde at deres
egne forbundstillitsmenn svikta dem grovt. De opplevde at
politiet beskytta streikebryteri og at en sjåfør prøvde å kjøre ned
streikelederen. Og de opplevde at en liten politihær tok
oppstilling i Ole Deviks vei på Teisen før den i slutta tropp marsjerte
bort til streikevaktene for å bære dem bort. Og sjølsagt opplevde
de at streika deres blei dømt ulovlig i Arbeidsretten. I løpet av
få dager viste det norske klassesamfunnet fram en hel serie av
undertrykkingsmekanismer som Norgas-arbeiderne knapt kjente
til. Politi mot arbeidere, var ikke det noe som hørte
Menstadslaget og 30-åra til?
Hvorfor reagerte det norske klassesamfunnet på denne måten?
Jeg trur Norgas-arbeidernes streik blei oppfatta som en forfer-
100
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
