Note: This work was first published in 1985, less than 70 years ago. Pål Steigan is still alive, as far as we know. Therefore, this work is protected by copyright, restricting your legal rights to reproduce it. However, you are welcome to view it on screen, as you do now. Read more about copyright.
Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Studentrevolt
I boka «Det skjedde i Norge», bind 3, har Yngvar Ustvedt ei
framstilling av studentopprøret:
«Opprøret mot effektiviseringen og rasjonaliseringen av
studiene var nettopp et opprør mot den blinde utvikling, et opprør
for menneskelighet og demokrati. Første fase i det norske
studentopprøret var derfor en kamp ikke bare mot en ny måte å
organisere studiene på, men også forel mer demokratisk
universitet. (...) Men etter hvert stivnet opprøret. Makten gled over
til kampberedte og godt organiserte marxist-leninister som stilte
umulige økonomiske krav. (. . .) Marxist-leninistene stod for en
rendyrket og ytterliggående «interessekamplinje». Studentene
skulle «stå på krava» og kjempe for sine egne, nære interesser
-lavere husleie, høyere lån, flere parkeringsplasser på Blindern.
(...) Marxist-leninistene stilte nok krav, men de forsvarte den
etablerte utdanningsstruktur og hierarkiet på universitetet.
Studentopprøret var over.»
Her taler ikke Ustvedt som historiker eller journalist. Her taler
han som ideolog og politiker. Dette er det bildet av
ml-bevegel-sen som han ønsker at leseren skal ha.
Skam å melde er Ustvedts framstilling det reine dill. Hvem var
disse «snille» studentopprørerne som sto for et demokratisk
opprør før de «slemme» ml-erne kom med disse ubetimelige (og
kostbare) krava til staten? Studentopprøret i Norge begynte så
vidt i 1968 med fagkritikk og småaksjoner. Alle de som betydde
noe i den kampen, sto på støtteoppropet for Rød Front i
Studentersamfundet 1968 der Sigurd Allem stilte som formann. Våren
1969 blei det storaksjon på psykologi, nettopp mot «hierarkiet på
universitetet». De fremste aktivistene i den kampen var ml-ere.
slik som for eksempel Yngvar Ustvedts søster Siri. De malte
plakater, skreiv veggaviser, organiserte demonstrasjoner og
allmøter. Å sette denne delen av studentopprøret i motsetning til
de virkelig store masseaksjonene som kom først i 1970, kan bare
tjene en eneste hensikt: nemlig at det bidrar til å tegne et negativt
portrett av ml-bevegelsen. Storaksjonen i mars 1970 var i
virkeligheten det lengste det norske studentopprøret kom i retning av
parisiske tilstander. Da stoppa hele den regulære virksomheten
på universitetet opp. mens veggavisdebattene og allmøtene flo-
106
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
