Note: This work was first published in 1985, less than 70 years ago. Pål Steigan is still alive, as far as we know. Therefore, this work is protected by copyright, restricting your legal rights to reproduce it. However, you are welcome to view it on screen, as you do now. Read more about copyright.
Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
rerte. Et av de aller viktigste krava dreide seg ganske visst om
studiefinansiering. Men dette er faktisk også et vannskille
mellom høyrepolitikk og progressiv politikk i utdanningsspørsmål.
Skal det være mulig for arbeiderklassens barn å ta utdanning, så
må samfunnet stille midler til det i stor målestokk. Hvis ikke, er
vi på vei tilbake til betalingsskolen og «pappa-betaler».
Studentopprøret i 1970 retta seg mot ei slik utvikling, som Høyre og
DNA seinere har stått sammen om. Uten studentopprøret ville
utviklinga sikkert gått raskere og ha kommet lenger. Det er
heller ingen tilfeldighet at de svære student- og elevaksjonene vi har
hatt i 80-åra, og som reint tallmessig har vært mye større enn
studentopprøret i 1970, nettopp har dreid seg om sjølve den
økonomiske muligheten til å utdanne seg.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
