Note: This work was first published in 1985, less than 70 years ago. Pål Steigan is still alive, as far as we know. Therefore, this work is protected by copyright, restricting your legal rights to reproduce it. However, you are welcome to view it on screen, as you do now. Read more about copyright.
Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
kjapp, litt underfundig replikk gir status. Og den må pareres med
stil. Du må gjerne høyne for å avsløre en bløff, men vær ikke
plump. Da har du driti deg ut. En uskyldig bemerkning kan være
en skarp polemikk, men hvis du lar deg erte opp, har du gått i
fella. Ei god replikkveksling kan gå som ei god historie i årevis.
Dette henger sammen med klasseundertrykkinga. Den enkelte
arbeideren må være forsiktig med hva han sier overfor sjefene,
ellers kan han bli utsatt for represalier. Men han kan ikke tillate
seg å miste verdigheten. Derfor er en fyndig replikk med dobbelt
bunn ofte et godt våpen. Sjefen veit at han er blitt fornærma,
men han kan ikke sette fingeren på åssen det har skjedd, og kan
derfor ikke foreta seg noe uten å bli til latter. Folk som kan dette
gamet, kan tillate seg ganske mye.
De sju små dverger
Våren 1977 skulle det velges delegater fra jern og metall til
LOkongressen. Dette var på den tida da Oslo Jern og Metall,
avdeling 1, spilte en stor politisk rolle. Vedtak fra avdelingen som
den heter på jern-met sjargong, blei referert og diskutert.
Avdeling 1 blei sett på som radikal og toneangivende. 17 000-18 000
medlemmer og betydelig prestisje.
Det å velge delegater til LOs høyeste organ burde være en grei
sak. Men det er det ikke. Valgreglene er veldig innfløkte og
utforma slik at det er nærmest uråd for en opposisjon å bli valgt.
Jeg vil tru at dersom en opposisjon skal få vanlig flertall av
delegatene på LO-kongressen, må den ha minst 4/5 av
medlemmene bak seg. De fleste forbund velger på landsomfattende
lister, der lokale kandidater som ikke har forbundsledelsens
velsignelse, i praksis ikke har noen mulighet til å nå opp. Joda, du kan
stille kandidater, men det er forbudt å drive landsomfattende
agitasjon for dem. For det er fraksjonisme. Dessuten har
LOsekretariatet automatisk nesten 10 % av stemmene på
kongressen. Hvor knallhardt systemet kan være fikk Kjell Høybråten,
Jern og Metall, Bergen, erfare da han stilte opp til kongressen i
1981. Han hadde et klart flertall av de avgitte stemmene. Derfor
trakk like godt de som talte opp fra noen hundre stemmer på
hans side. Ti! gjengjeld plussa de på noen hundre stemmer på
motkandidaten. For eksempel blei foreningsmøster med 10-15
frammøtte regna som stemmer avgitt fra samtlige 200-300
5. Pål Sieigan 129
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
