Note: This work was first published in 1985, less than 70 years ago. Pål Steigan is still alive, as far as we know. Therefore, this work is protected by copyright, restricting your legal rights to reproduce it. However, you are welcome to view it on screen, as you do now. Read more about copyright.
Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
LO-kongress 1977
LO-kongressen i mai 1977. Voldsom mediainteresse rundt de
fem marxist-leninistene fra Oslo Jern og Metall. Åssen ville de
oppføre seg, åssen så de ut? Venta de at vi skulle hoppe opp på
bordene og proklamere revolusjonen der og da? Det kunne virke
sånn. Toppledelsen i LO prøvde å late som om vi ikke eksisterte,
med unntak av Tor Aspengren som gikk rundt som ei kruttønne,
klar til å antenne for den minste gnist. En av toppfolka i Jern og
Metall hadde skrytt på et kurs på Sørmarka uka før om at vi
skulle bli kasta ut fra kongressen allerede under konstitueringa.
Da jeg møtte han på kongressen, sa han, litt brydd: «Hei, Pål,
har du dagens nummer av Klassekampen?»
Den eneste som viste en viss stil var Einar Gerhardsen. Midt
foran massevis av fotografer kom han bort til oss for å diskutere.
Han beskyldte oss for å være for ekstreme med revolusjon og
proletariatets diktatur og sånt. Jeg minte han på at han sjøl
hadde vært medlem av Arbeiderpartiet den gang partiet hadde
de samme parolene på programmet, ja, at han attpåtil hadde
vært medlem av «Venstrekommunistisk Ungdomsfylking». Den
gamle gubben blei så opprørt at han skalv, jeg var redd han
skulle få slag. Men bare det at han var villig til å gå i diskusjon
med oss, viser at de lagde AP-toppene av bedre virke i gamle
dager. Nå lages de av pudding og byråkratmasse. Gerhardsen har
nå i det minste sittet i fengsel for å ha gått klassestaten midt imot.
Det er mer enn en kan si om Bygdøy-fiffen i dagens AP-ledelse.
Det hadde blitt snakka en del om partimisbruk av
fagbevegelsen da jeg som partiformann i AKP blei valgt til delegat fra Oslo
Jern og Metall. Hvor lite oppriktig denne kritikken var, viste seg
ved valg av dirigenter på kongressen. Reiulf Steen, som da var
DNA-formann, men verken delegat eller medlem av de ledende
organa i LO, blei valgt til en av dirigentene. Grunnlaget kunne
bare være DNAs sjølbestalta eiendomsrett til fagbevegelsen.
Ikke var han noen god dirigent heller, prøvde å avbryte innlegg
og spille bajas. Som møteleder rakk han ikke Lars Skytøen til
knes. En kan si hva en vil om Skytøen, og det gjør en jo hvis det
ikke er barn til stede, men han var en knallhard og dyktig
møteleder på kongressen. Han kunne sin foreningspraksis og holdt
seg til den, også når det var til fordel for opposisjonen. Andre
DNA-fotk i fagbevegelsen har enten ikke lest Tillitsmannen’ av
Einar Gerhardsen, eller så har de ikke forstått den, eller kanskje
133
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
