Note: This work was first published in 1985, less than 70 years ago. Pål Steigan is still alive, as far as we know. Therefore, this work is protected by copyright, restricting your legal rights to reproduce it. However, you are welcome to view it on screen, as you do now. Read more about copyright.
Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
nebevegelsen har tatt opp kampen mot pornoen. Jeg opplever
det heller som en tillitserklæring til mennesket i mannen. På tross
av at vi menn har vært skammelig seine med å reagere, har den
aktive kvinnebevegelsen fortsatt tru på at vi kan kvitte oss med
den råtne sida i mannsrollen og bli hele mennesker.
Kvinnebevegelsen er noe av det beste som har skjedd i det
norske samfunnet de siste 20 åra.
Opptakten til en organisert kvinnefront kom høsten 1971 da
Wenche Hjellum innleda på et Rød Front-møte i
Studentersamfundet i Oslo. I romjula vedtok ledelsen i MLG på et møte
hjemme i stua til Kjersti Ericsson å gå inn for å organisere en
landsomfattende kvinneorganisasjon. På nyåret 1972 gikk
ml-jenter over hele landet i gang med å organisere lokale
kvin-nefrontgrupper i samarbeid med andre jenter. Den av våre folk
som nok spilte den viktigste rollen i denne prosessen, var Kitty
Strand.
Med framveksten av Kvinnefronten slo den nye
kvinnebevegelsen for alvor ut i full blomst. Noe liknende skjedde i alle
vestlige land. Den norske ml-bevegelsen var en av de få
ml-par-tiene som skjønte den strategiske betydninga av kvinnekampen
allerede fra starten. Vi sloss for at kvinnekampen ikke skulle bli
en sekterisk kamp for en intellektuell elite. I 1971-72 førte
ml-jentene beinhard politisk kamp mot blant andre Nina Karin
Monsen og likesinnede som nettopp mente at mannen var
hovedfienden. Da er det en smule frekt av N. K. Monsen å komme
etterpå og kritisere kvinnebevegelsen for mannshat.
1 andre land kalles den nye kvinnebevegelsen for feministisk.
og det er mange stridende retninger innafor denne feminismen,
borgerlig, småborgerlig og mer proletarisk feminisme. Men i
Norge heter de nye kvinneaktivistene kvinnefrontere på
folkemunne, helt uavhengig av hvilken organisasjon de er med i og om
de er organisert noe sted i det hele tatt. Pornokapitalen raser mot
de fæle «kvinnefronterne» som skader markedet deres. De store
borgerlige avisene skriver lederartikler om at «kvinnefronterne»
går for langt i sine krav. Frustrerte mannssjåvinister beklager seg
over at «kvinnefronterne» truer posisjonen deres. Denne
språkbruken sier noe om det hegemoniet Kvinnefronten har skapt seg
i Norge, og det betyr også et hegemoni for en bestemt retning for
kvinnekampen. Og Kvinnefronten har vært nødt til å kjempe for
hver eneste millimeter. Ikke noe har vært gitt på forhånd. Det
var folk som mente at kvinner ikke skulle organisere seg til
138
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
