Note: This work was first published in 1985, less than 70 years ago. Pål Steigan is still alive, as far as we know. Therefore, this work is protected by copyright, restricting your legal rights to reproduce it. However, you are welcome to view it on screen, as you do now. Read more about copyright.
Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Dette er sannsynligvis representativt. Forfattere og kunstnere
kom til ml-bevegelsen på grunn av en revolusjonær plattform.
Det var der de fant de engasjerende og spennende tankene. Det
var der de fant det levende og engasjerte miljøet.
Det var en sensasjon at så mange av de toneangivende norske
forfatterne i 1970-åra var ml’ere, at det virka helt beklemmende
på enkelte andre politiske miljøer. I et forsøk på å ta fra
forfatterne den posisjonen de har oppnådd, har enkelte hevda at
forfatterne skreiv på kommando fra sentralkomiteen i AKP(m-l).
Det blei hevda at de dreiv «hoffpoesi» for AKP. Det blei hevda
at de blei dirigert inn i en helt bestemt skrivestil, en slags
kraft-sosialrealisme.
Påstanden er latterlig. Det blei aldri innført noen «partinorm»
i skrivestilen. (Det lengste vi noen gang kom i retning av en
norm. var at jeg og en viss «Kark» skreiv et par dumme artikler
om at rockemusikk var borgerlig en gang på midten av 70-tallet.)
Derimot var det fruktbare og mindre fruktbare debatter om
litteratur. Forfatterne sjøl er et godt bevis på at de ikke blei
uniformert. I stilen og fortellermåten er det enorme forskjeller på
Tor Obrestad og Jon Michelet. Dag Solstads stil er også noe helt
for seg sjøl, og svært langt fra en sovjetisk sjablong fra 20-åra,
mens Torill Brekke og Mari Osmundsen igjen har hver sin høyst
individuelle stil.
Jon Michelet opplevde heller ikke det store
komformitetspres-set:
«De gangene vi har skrevet best, slått hardest i bordet, har vi
tatt av maksimalt fra det politiske grunnlaget vi har. Det er det
miljøet som har skapt Jernkorset, Orions Belte, Sauda, Streik,
25. septemberplassen.»
I et intervju med Klaus Hagerup spør Terje Mosnes i Dagbladet
om han ikke tar avstand fra sin AKP-bakgrunn. Klaus svarer:
«Jeg er stolt av den. (. . ). Jeg opplevde friheten til å gå inn i
andre områder som forfatter, og sensur har jeg aldri møtt
uansett. (. . ). Jeg var tvert imot i en situasjon der jeg følte at jeg ble
tatt veldig godt vare på, ble hjulpet av partiet. Jeg kunne
diskutere ting jeg skrev på en kjølig måte, samtidig som ingenting av
det jeg skrev, ble skrevet av en mindre fri dikter enn før. Jeg
142
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
