Note: This work was first published in 1985, less than 70 years ago. Pål Steigan is still alive, as far as we know. Therefore, this work is protected by copyright, restricting your legal rights to reproduce it. However, you are welcome to view it on screen, as you do now. Read more about copyright.
Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Men før han satte det på trykk, var det mange av kunstnerne i
og omkring partiet som hadde ført fram en liknende kritikk. I
kjølvannet av dette nødvendige oppgjøret gikk det som det ofte
går, en reagerer på gamle feil ved å slå ut i motsatt retning. Det
blei på moten å snakke om at kunsten ikke skulle vurderes
klas-semessig eller politisk i det hele tatt. Går nå bevegelsen tilbake
til elfenbeinstårnet? Jeg trur ikke det. Det er svære konflikter i
tida. På ny biir folk avkrevd regnskap: Hvor står du? En del av
de unge fattige kunstnerne stiller dette spørsmålet uhyre skarpt.
På Klassekampens kulturkonferanse i 1984 var det en lang rekke
faglige tillitsfolk som stilte med skarpe synspunkter og klare krav
til kunsten. Jeg tror ikke svaret på disse krava er å ta 70-åra i
reprise. Mangfoldet og eksperimenteringa er goder i seg sjøl,
men det må være mulig å ta vare på dette samtidig som en
utvikler en kunst i folkets tjeneste.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
