Note: This work was first published in 1985, less than 70 years ago. Pål Steigan is still alive, as far as we know. Therefore, this work is protected by copyright, restricting your legal rights to reproduce it. However, you are welcome to view it on screen, as you do now. Read more about copyright.
Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Dette var altså det «hemmelige» oppmøtet til et distriktsmøte i
AKP for seks-sju år sia. Når vi mJ-ere er i godlynne og skal ha
det litt moro, hender det ikke så sjelden at vi underholder
hverandre med sånne anekdoter fra virkeligheten.
«Husker du han som sto på talerstolen i Studentersamfundet
og henvendte seg til salen idet han holdt fem fingre i været og sa:
«Kamerater, nå er vi så mange hundre her,»»
«Ja, men husker du han som holdt to fingre i været på
lags-møtet og fortalte at «jeg har så mange folk på studiesirkel og
begge to vil bli medlemmer».»
I gymnaslærer Pedersens beretning om den store politiske
vekkelsen og så videre, har han ei kostelig historie om et
hemmelig distriktsmøte på en campingplass i Sverige, der folk
kjørte i timevis etter kryptiske beskjeder til de endelig fant fram
langt på natt. Det møtet er sjølsagt en fiksjon, akkurat som
Pedersens «Larvik» er en fiksjon. Men historia ovafor er sann,
så det skat villig innrømmes at det har vært en del
merksnodig-heter i vårt partis historie, som har gitt seg ut for å være
sikkerhetspolitikk.
Men betyr det at alt snakk
om sikkerhet i Norge bare er et utslag
av forfølgelsesvanvidd? Mon det.
Gymnaslærer Pedersen så det han mente var den psykologiske
betydninga av sikkerhetspolitikken, det at den sveisa folk
sammen og gjorde den fjerne revolusjonen tydelig, sjøl i en søvnig
norsk småby. Han så sikkerhetspolitikken som en viktig del av
ml-bevegelsens mytologi. Dette er det sjølsagt noe i. Når jeg er
på en sommerleir og får utdelt navnet «Petter» eller «Truls», så
er det ikke en kjeft som trur at det gjør meg noe særlig hemmelig.
Det er snarere en ed oss i mellom som betyr: «Glem aldri
klassekampen!» 1 en sånn sammenheng fungerer det som en myte, et
rituale, som kan ha en viss sosial funksjon.
Men det viktigste ved sikkerhetspolitikken til AKP er ikke at den
fungerer psykologisk og sosialt. Det viktigste (og mest
sjokkerende) ved den er at den bygger på en høyst edruelig og helt
umytisk erkjennelse av det sanne Norge under den mjuke fasaden.
147
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
