Note: This work was first published in 1985, less than 70 years ago. Pål Steigan is still alive, as far as we know. Therefore, this work is protected by copyright, restricting your legal rights to reproduce it. However, you are welcome to view it on screen, as you do now. Read more about copyright.
Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
en god del andre råvarer. Ved å trekke inn store deler av
bondebefolkninga i industriproduksjonen klarte Albania å skape et
økonomisk fundament for et slags velferdssamfunn. Jordbruket
blei også rasjonalisert, og kollektivbruka var ulike mer
produktive enn de gamle føydalgodsa.
Sjølbergingsøkonomien har ei meget sterk side i mobiliseringa
av folket til innsats for et felles mål, men den har også en meget
stor svakhet, nemlig isolasjonen. Albania har isolert seg, ikke
bare fra det de kalier «dekadent vestlig kultur», men også fra
nyvinningene innafor teknikk og vitenskap. De kinesiske
tekstil-fabrikkene som blei innført i 1960, hadde maskineri som var
kopiert etter russiske modeller i 1950-åra, som igjen var kopiert
etter amerikanske modeller i 1940-åra. Dette utstyret preger den
albanske tekstilindustrien i 1980-åra. Verden er midt oppe i sin
største teknologiske revolusjon til nå, og Albania holder på med
utstyr som allerede var avlegs lenge før denne revolusjonen
begynte. På denne måten biir radikalismen konservativ, og
sjølberging blir grunnlaget for framtidig avhengighet. Hvis Albania
opprettholder isolasjonen, kommer landet mer og mer til å bli
avhengig av utenlandsk teknologi og sakkunnskap.
Denne konflikten er et av de store grunntemaene i albansk
politikk. Nasjonalisme og sjølberging på den ene sida og behovet
for nye impulser og åpning mot omverdenen på den andre sida.
Etter albansk lov er det straffbart å ta opp gjeld i utlandet.
Derfor er det også straffbart å foreslå det. Dermed er enhver virkelig
debatt om problemet definert som kriminalitet og forræderi.
Flere av de politiske kampene i Albania de seinere åra har dreid
seg om disse tinga. Tidligere forsvarsminister Baliuku blei skutt
fordi han gikk inn for en større åpenhet overfor naboene på
Balkan. Trolig møtte også Mehmet Shehu sin skjebne av
liknende årsaker. Når Ramiz Alia nå skal ta opp arven etter Hoxha,
kan han godt fortsette å skyte folk som reiser et mer og mer akutt
problem, men det vil på ingen måte fjerne problemet. Før eller
seinere må albanske politikere se problemet i øya og legge om
kursen, slik at ikke Albania synker ned i ei håpløs bakevje. Det
er faktisk sånn at dersom Albania skal ta vare på det som faktisk
var positivt og bra ved Hoxha-epoken, så krever virkeligheten at
landet bryter med mange av dogmene i Hoxhas politikk.
Albansk økonomi er et eksempel på de sterke og svake sidene
ved et stalinsk planleggingssystem. Så lenge det skat settes inn
flere muskler for å gjennomføre ei grunnleggende oppbygging av
177
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
