Note: This work was first published in 1985, less than 70 years ago. Pål Steigan is still alive, as far as we know. Therefore, this work is protected by copyright, restricting your legal rights to reproduce it. However, you are welcome to view it on screen, as you do now. Read more about copyright.
Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
triksjoner på den amerikanske bombinga, slik det tross alt var i
Vietnam. Svære B-52-maskiner tømte bukene sine høyt oppe
over skyene og sendte tonnevis med død ned over ei befolkning
som snautt nok hadde handvåpen å ta igjen med. At det er begått
folkemord i Kampuchea, er helt opplagt, men en av
folkemorderne har fått Nobels fredspris av det norske Stortings
Nobelkomite! Nemlig Henry Kissinger. Jeg finner det ikke utenkelig at en
hel million mennesker blei drept av amerikanske bomber,
kuleregn og splintbomber fra 1970 til 1975. Jeg finner det
oppsiktsvekkende og ikke så lite mistenkelig at verken Fritz Nilsen eller
Vietnam nevner dette massemordet og disse massegravene. Jeg
finner det mildt sagt lite troverdig at de som ga Nobelprisen til
Kissinger, kan uttrykke sin bekymring over folkemord i
Kampuchea,
En annen årsak til massedød er kildene stort sett enige om,
nemlig sulten rett etter det amerikanske nederlaget. På det
tidspunktet hadde Phnom Penh ei befolkning på et par millioner
mennesker som stort sett levde av amerikanske forsyninger. Da
Røde Khmer tok makta, evakuerte de byboerne ut på
landsbygda for at de skulle dyrke sin egen mat der. Før dette blei
effektivt, er det nokså opplagt at folk må ha dødd av sult og
underernæring. Det er også nokså sannsynlig at evakueringa kan
ha gått nokså hardt for seg, at folk kan ha dødd av utmattelse,
og ikke minst folk som var gamle eller svakelige fra før.
Et land i krig
Da jeg var i Kampuchea, var landet i krig. Deler av det såkalte
«papegøyenebbet», området som strekker seg som en spiss inn i
Vietnam, var okkupert av vietnameserne. Vi så krigsmateriell
som var erobra fra Vietnam. Likevel var situasjonen lite spent.
Det var ingen synlige troppebevegelser, og vaktmannskapene
holdt en lav profil. Riktignok var det sperringer og vaktposter
ved innkjøringa til alle byene fordi det var begrensa hvem som
fikk lov til å komme inn der. 1 området rundt de store
gummi-plantasjene virka det som stemninga var litt mer nervøs. Her så
vi i hvert fall fem-seks væpna soldater, og kontrollen med
innfartsveiene var skjerma i forhold til for eksempel byer som
Phnom Penh og Battambang. Vi kan ha blitt lurt trill rundt, men
Kampuchea virka ikke som et land der befolkninga bare venter
181
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
