Note: This work was first published in 1985, less than 70 years ago. Pål Steigan is still alive, as far as we know. Therefore, this work is protected by copyright, restricting your legal rights to reproduce it. However, you are welcome to view it on screen, as you do now. Read more about copyright.
Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Gjør vi noe bra. er det vår fortjeneste, gjør vi noe dårlig, er det
vår feil. Basta.
Men når vi tar på oss dette ansvaret, så får det også
konsekvenser for framtida. Det betyr at ingen utenlandske partier,
frigjøringsfronter eller bevegelser kan vente at vi uforbeholdent og
kritikkløst slutter oss til deres versjon. Vi forbeholder oss vår
suverene rett til å gjøre våre egne vurderinger.
Under kulturrevolusjonen blei forskjellige varianter av den
kinesiske partihistoria kolportert av godtruende og velmenende
vestlige revolusjonære og intellektuelle. De kom til Kina og fikk
sannheten om skurkene og heltene og brakte det entusiastisk
med seg hjem. Liu Shaoqi er et typisk eksempel. Det blei sagt at
han prøvde å gjøre statskupp. Han ville gjøre Kina til et nytt
Sovjet. Han ville gjeninnføre kapitalismen i Kina. Dette var vi
fullstendig 110 % overbeviste om. Grunnen til at vi var
overbeviste om det, var framfor alt at Mao hadde sagt det. I ei tid da
du ikke kunne vite om en framtredende leder i Kina ikke kunne
være støtt ut i det ytterste mørke dagen etter, fantes det ett fast
holdepunkt: Mao. Mao var øverste instans, hans ord avgjorde
saka.
Jeg veit det lyder corny når jeg sier dette i dag, for det er
meningsløst å tilkjenne ett menneske en slik absolutt autoritet.
Men det var ikke uten grunn at vi hadde tillit til Mao. Han hadde
gjort så mye uortodokst og kjettersk som hadde vist seg å
fungere. Var ikke sjøl Stalin ytterst skeptisk til Maos politikk med
å vinne over det nasjonale borgerskapet politisk? Men se hvem
som fikk rett. Det var Mao. Var ikke nesten alle i det kinesiske
kommunistpartiet skeptiske til å slippe fri kommunistenes
argeste fiende, nemlig Chiang Kai-Shek, i 1937? Men Mao holdt på
sitt og fikk rett. Var ikke erfaringene fra hele den kinesiske
revolusjonen, den største revolusjonen i menneskehetens
historie, at Mao hadde rett når det kom til det harde? Var det ikke
Mao som hadde gjennomskua Khrusjtsjov før noen andre i hele
verden? Åssen kunne vi unngå å ha tillit til Mao?
Hvis en først begynner å reise spørsmålstegn ved Maos
vurderinger i den indre kinesiske partikampen, viser det seg at det blir
svært få faste holdepunkter igjen. Det bevismaterialet som står
av seg sjøl, uten å bli holdt oppe av Maos autoritet, er nemlig
nokså spinkelt.
For å finne ut hva som egentlig skjer og har skjedd i Kina, er
det nødvendig å undersøke vitenskapelig og nøkternt ut fra van-
194
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
