Note: This work was first published in 1985, less than 70 years ago. Pål Steigan is still alive, as far as we know. Therefore, this work is protected by copyright, restricting your legal rights to reproduce it. However, you are welcome to view it on screen, as you do now. Read more about copyright.
Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
bort «firerbanden» på bildene fra Maos begravelse. De blei
forandra til imiterte teppemønstre eller diffus bakgrunn.
Derfor var det en lettelse å besøke det samme museet i 1981.
Jeg har aldri hatt noe til overs for Trotskij. men for første gang
i mitt liv blei jeg glad for å se et bilde av han. Det var en montre
som skulle representere Oktoberrevolusjonen i Russland og den
store virkninga den hadde på revolusjonen i Kina. Der var det et
velkjent bilde fra revolusjonsdagene der Trotskij står på et
podium sammen med blant andre Stalin, mens Lenin taler. I
Sta-lin-tida blei dette bildet ofte retusjert, og i Kina anno 1970 ville
det aldri ha blitt vist fram. Men skal en vise bilder av Russiand
i 1917, så kommer en ikke utenom at Trotskij spilte ei sentral
rolle. Derfor var det en glede å se akkurat det bildet. Det
representerte en slags seier for en annen måte å se historia på. I tråd
med dette fikk vi i 1981 også høre om innsatsen til Li Ta-chao og
Zhen tu-xiu, og særlig hva de to hadde betydd for partistiftelsen.
Navnet på alle delegatene sto på ei fastmontert tavle, det gjorde
også navnene på de to Komintern-representantene. Maos rolle
blei understreka, men ikke slik at det kom på kant med fakta. I
1984, ved mitt femte besøk, hørte jeg for første gang historia om
stiftelsen av Kinas Kommunistiske Parti i repetisjon. Det var
samme versjon som i 81.
Hvorfor mase sånn om et besøk på et lite partimuseum ? Jo,
fordi dette er snakk om helt grunnleggende spørsmål. Skal
historia være først og fremst et propagandistisk virkemiddel for makta
som rår, og kunne skrives om av dem etter eget
forgodtbefinnende, eller skal historia kunne granskes kritisk i all sitt
mangfold og med alle sine sjølmotsigelser? Hva lærer folk av ei
historieframstilling som sier at en skurk er en skurk er en skurk? De
læres opp til blindhet. For det interessante er jo ikke at en skurk
er en skurk, men at folk som har gjort mye bra, også kan bli
skurker. Det betyr at sjøl folk som du har tillit til i dag, kan
komme til å vende seg mot deg i morra. Altså er du pukka nødt
til å tenke sjøl og ikke ta noen ting for god fisk.
Hvis for eksempel historia med Lin Biaos statskupp er sann,
noe den godt kan være sjøl om jeg ikke kan bevise det, så er det
mest interessante å prøve og finne ut hvorfor den dyktige
revo-lusjonsgeneralen og erfarne politikeren kunne ende der. Det er
mindre interessant å drive klappjakt i historia på innbilte fakta
som kunne tyde på at han gjorde feil for førti år sia. (De eneste
som er fritatt for feil for førti år sia, er de som ikke levde da.) Er
197
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
