Note: This work was first published in 1985, less than 70 years ago. Pål Steigan is still alive, as far as we know. Therefore, this work is protected by copyright, restricting your legal rights to reproduce it. However, you are welcome to view it on screen, as you do now. Read more about copyright.
Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
ganske iå minutter skai vi bombardere vår kinesiske følgesvenn
med spørsmål. Men først må vi summe oss. Schenzhen var en
merkverdig affære. Er dette Kinas alternative framtid? Den nye
byen ligger opp mot det som fortsatt er grensa til Hong Kong.
Før var det vannbøtlenes rike, nå er det en moderne industriby
som vokser i rasende tempo. Like ved stasjonen ligger ei klynge
med 20-etasjes bygninger. Tre av dem hadde ikke vært der tre
måneder tidligere da tolken fulgte en annen norsk delegasjon til
Schenzhen. «Hvis dere ikke setter tak på bonusene våre, så skal
vi få satt tak på huset,» sier bygningsarbeiderne og reiser
skyskrapere så fort at du bokstavelig talt kan se at bygningene
vokser. I gatene møter du bare velkledde kinesere, på gatehjørnene
står veldige fargeplansjer som viser hvordan byplanleggerne har
tenkt at byen vil se ut om noen få år. Arkitektene tar i bruk de
gamle pagodetakene med teglfliser og fletter dem inn i moderne
byggestil. Resultatet er forbløffende. Smakfullt, men samtidig så
uvirkelig. Denne reisa har vært som ei tidsreise - framover og
bakover. Framover, fordi her ser vi kanskje på godt og vondt
det nye Kina. Bakover, fordi den framtidsoptimismen vi møter,
har så mye felles med det vi husker fra Europa i femtiåra.
Schenzhen er på en måte i en annen dimensjon enn resten av
Kina. Den er uvirkelig fordi den er bygd opp kunstig fra grunnen
av. Schenzhen har ingen sjel, slik som Shanghai. Shanghai er
overbefolka, forurensa, har trange gater og mye kaos. Men
Shanghai er ti! å bli glad i. Det er umulig å bli glad i Schenzhen.
Forbløffa, imponert, ja, men glad i? Umulig.
Vi har møtt arbeidere i næringsmiddelindustrien som tjener
det dobbelte og mer enn det av hva våre reisende partikadre med
30 års ansiennitet tjener. Vi har møtt en glatt Hong
Kong-direk-tør som åpenbart var kjøpt for å gjøre en jobb. Og vi har møtt
en økonom som kunne vise oss at den økonomiske veksten i
Schenzhen har vært på 40-50 % i året. Kritiske som vi er, hadde
vi tvilt på om noe særlig av dette ville bli brukt til kollektive
goder. Men det motsatte viste seg å være tilfelle. Svært mye av
investeringene har gått til boliger og offentlige
serviceinstitusjoner. Vi har vært i supermarkeder som var til forveksling lik disse
handelsarkadene som det går tretten av på dusinet i Vesten. Vi
har vært innkvartert i et luksuriøst gjestehotell der
presidentsui-ten på 90 kvm, to farge-TVer og air-condition var forbeholdt
«kamerat delegasjonslederen». Og ikke minst; vi har besøkt
«fis-kerlandsbyen», en opplevelse som var verdt alt arbeidet med
202
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
