Note: This work was first published in 1985, less than 70 years ago. Pål Steigan is still alive, as far as we know. Therefore, this work is protected by copyright, restricting your legal rights to reproduce it. However, you are welcome to view it on screen, as you do now. Read more about copyright.
Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Venstre og Høyre
Jeg veit at ord som høyre- og venstreavvik virker veldig fremmed
på folk som ikke er med i ml-bevegelsen. Det er liksom eksotisk.
Det er ikke en sånn terminologi som brukes i den politiske
debatten ellers. Det sies ikke om DNA at de gjøre et høyreavvik
når de hjelper Høyre med å få vedtatt prisøkning på
daghjemspiasser i Oslo. Det sies ikke at det er et venstreavvik om DNA
innleder samarbeid med SV. Dette begrepsparet brukes liksom
bare av og om «sekta».
Derfor noen ord om hva vi mener.
Vi er et revolusjonært parti som oppfatter oss som en
opposisjon, ikke bare mot den sittende regjering, men mot hele det
økonomiske og politiske systemet i det kapitalistiske Norge.
Dette er en utsatt posisjon. Så lenge det er rolige og fredelige
tider, vil sjølsagt stemninga for revolusjon i arbeiderklassen,
blant funksjonærene og alle andre vi jobber blant, være heller
laber, les: praktisk talt fraværende. Det virker som vi ikke
kommer av flekken. Da er det fristende å begynne å tilpasse seg,
jenke seg i retning av det bestående. Systemet drar også den
totale opposisjonen til seg, slik gravitasjonen fra et stort legeme
trekker et mindre legeme til seg. Den herskende ideologien i
samfunnet er den borgerlige ideologien. Det er umulig å forbli
upåvirka av denne ideologien.
Å tilpasse seg systemet, å bli temma til å operere på systemets
egne premisser og bare det, det oppfatter vi som gå til høyre.
Denne prosessen er ikke noe fremmed i Norge, alle veit at de
blodrøde Mot Dag-folka fra mellomkrigstida fant seg godt til
rette i høyst borgerlige sjefsjobber etter krigen. Folk har sett
knallrøde tillitsmenn i fagbevegelsen som er blitt dc mest
forstokka konservative sosialdemokrater med tida. Denne
utviklinga er velkjent for folk, det er ikke noe eksotisk over den i det
hele tatt. Og folk reagerer instinktivt mot det. Folk trur ikke at
AKP kan klare å holde seg rødt, men de håper det. Det gjelder
også folk som er svært uenige med oss politisk. Det de frykter,
bevisst eller ubevisst, er det som i vår partisjargong kalles
høyreavvik .
Venstreavvik er den motsatte reaksjonen. 1 redsel for å bli
påvirka slår du helt over. Du stiller glodrøde paroler, sjøl om du
veit at folk ikke vil følge dem. Du er så redd for dyden din at du
ikke tør å ha noen taktikk for å vinne over mellomliggende kref-
212
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
