Note: This work was first published in 1985, less than 70 years ago. Pål Steigan is still alive, as far as we know. Therefore, this work is protected by copyright, restricting your legal rights to reproduce it. However, you are welcome to view it on screen, as you do now. Read more about copyright.
Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
repesentere enn vi noen gang hadde vært. Nettopp derfor blei
den gamle måten å jobbe på og den gamle måten å lede på stadig
mer "avlegs. Arbeidsstilen var i høy grad utforma i student- og
skoleaksjonene tidlig på 70-tallet. Den passa ypperlig der og da.
Men AKP i 1978 var et helt annet slags parti. Det var mye mer
prega av den norske arbeiderklassens måte å leve på, dens
forpliktelser og problemer. Derfor måtte den gamle arbeidsstilen
havarere.
Men dette har også noe med en generasjon å gjøre. Når en
bevegelse består av én generasjon, følger den denne
generasjonens livsfaser og dens livskriser. Hele opprørsgenerasjonen og
den bevegelsen den hadde skapt, kom rimeligvis i 30-årskrisa
samtidig. Når du er ung, kan du ødsle med tid. Du kan
proletarisere deg uten at du dermed har fastlagt livet ditt. Du kan jobbe
døgnet rundt og vite at du kan gjøre noe annet seinere. Men du
kommer til et punkt da du føler at livet ditt er i ferd med å bli
fastlagt. Du må velge, og da lager du gjeme ei overbygning for
det valget du treffer.
AKPs ledelse nøt på dette tidspunktet en uforholdsmessig stor
tillit. Vi har aldri hatt noen form for persondyrking i AKP. Det
er for latterlig. Noen av de europeiske småpartiene hadde det.
Det tyske KPDML, som i sine glansdager aldri blei større enn en
brøkdel av AKP, hadde talekor på sine store offentlige møter der
de ropte: «Hoch die Faust fur Ernst Aust!» Opp med neven for
Ernst Aust! Aust var formann i partiet. Pinlig, pinlig. Noe sånt
var det aldri grobunn for i AKP, og vi hadde en formann som
ikke ville holdt det ut heller. Men likevel var det noe guruaktig
ved ledelsen. Og sånt snur seg til sin motsetning når gudene viser
seg å ha høyst menneskelige svakheter.
På kanten av stupet
Det største problemet som meldte seg høsten 1978, var ei akutt
økonomisk krise i Klassekampen. I virkeligheten var avisa
konkurs, og det samme gjaldt Oktober Forlag. Økonomisk
virksomhet under kapitalismen styres av økonomiske lover, nemlig
kapitalismens økonomiske lover. Det gjelder sjøl om de som eier
og driver virksomheten sjøl er motstandere av kapitalismen.
Denne enkle visdommen hadde vi ikke tatt konsekvensen av. Vi
224
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
