Note: This work was first published in 1985, less than 70 years ago. Pål Steigan is still alive, as far as we know. Therefore, this work is protected by copyright, restricting your legal rights to reproduce it. However, you are welcome to view it on screen, as you do now. Read more about copyright.
Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
KAPITTEL 26
Er MLere religiøse?
Konservative og liberale kritikere har beskyldt oss for å være
religiøse. De sier at den marxistiske teorien er en ny variant av
kristendommen med det primitive klasseløse samfunnet,
urkommunismen, som Paradiset, klassedelinga som syndefallet,
revolusjonen som Dommens Dag, proletariatets diktatur som
Skjærsilden og kommunismen som gjenopprettinga av Paradiset.
Denne kritikken er gæern, helt gæern. Men jeg vil ikke kalle
den grunnløs. 1 marxistisk tradisjon finnes det mangt og mye som
kan utlegges på den måten. Marxister er tross alt også barn av sin
tid. Marxister er mennesker som er påvirka av et utall
forskjellige forhold og slett ikke bare av den marxistiske teorien. Jeg har
sjøl vært med på å framstille kommunismen som et nær sagt
problemfritt samfunn. I et utkast til partiprogram for AKP sto
det at kommunismen sågar skulle oppheve motsigelsen mellom
mann og kvinne. (En spøkefugl repliserte at «hvis det er sånn, så
hold det for guds skyld hemmelig, ellers får vi ingen med på
dette!») Det finnes også marxistiske framstillinger av
klassesamfunnets framvekst som minner betenkelig om syndefallet. En lar
seg forføre av ordet «urkommunisme» og maner fram en idyllisk
harmoni, men glemmer at det tross alt var et barbari, et samfunn
i evig kamp for å overleve, at klassedelinga derfor ikke var et
syndefall, men et historisk framskritt, om enn betinga.
Men åssen kan religiøse tendenser finne veien inn i noe så
ateistisk som marxismen? For å skjønne det er det nødvendig å
skjønne hva religion er for noe.
«Religion er folkets opium,» sa Marx. Og det er omtrent det
eneste folk flest veit om det marxistiske synet på religion. Men
Marx var djupere og hadde langt større nyanserikdom i analysen.
Han sa ikke bare at religion er et rusmiddel for folket. Han sa
230
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
