Note: This work was first published in 1985, less than 70 years ago. Pål Steigan is still alive, as far as we know. Therefore, this work is protected by copyright, restricting your legal rights to reproduce it. However, you are welcome to view it on screen, as you do now. Read more about copyright.
Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
spikka sludder som astrologi. Han peker på at i en kaotisk verden
er det godt å føle at noe eller noen griper direkte inn bare for deg.
Han kunne føyd til at dette behovet er grunnlaget for all religion,
men da ville han jo unektelig ødelagt litt av stemninga. Og hva
presenteres så bak det «vitenskapelige» fernisset? Jo, den mest
primitive formen for 2000 år gammel stjernetyding. Planetene
plasseres på heksedoktorvis i de forskjellige «elmentene» til
Aristoteles, jord, luft, ild og vann. Regna ut ved hjelp av
datamaskin, så klart. Problemet er bare at disse «elementene» ikke
finnes. De representerer en fysikk som menneskeheten la bak
seg for 1000 år sia. Likevel slukes «elementene» rått av folk som
har det periodiske system i pensum. Det slukes, fordi behover for
å sluke det er til stede.
Dette er jo ikke mer vanvittig enn at folk med utdanning sluker
Bibelen, enda så fullstendig urimelig og sjølmotsigende den er.
Religionskritikken har ikke til hensikt å gi mennesket et fattig
liv.
«Kritikken har rivi opp de innbilte blomstene fra lenka, ikke
for at mennesket skal bære ei lenke uten pynt, men for at
mennesket skal kx’itte seg med lenkene og plukke levende
blomster.»
Dette poetiske utsagnet er også fra Marx. Religionskritikken
gjør oss i stand til å forstå de religiøse overtonene som fantes
bevisst og ikke minst ubevisst i studentopprøret, i «1968» osv.
Det banale først. En del av opprørerne var sjøl religiøse.
Mange av de tyske og franske opprørslederne var
telogistudenter, eller hadde kristen tilknytning. Dette gjaldt også i
Baader-Meinhof-gruppa. En avlegger av den amerikanske
studentbevegelsen var sekta til pastor Jones som endte opp med å gjøre
kollektivt sjølmord i Guyana. De var opprinnelig påvirka av
maoismen og ville lage et egalitært kommunistisk samfunn. Den
fanatiske kristne «kommunismen» deres førte dem til kollektivet
i jungelen og den siste samlinga der menn, kvinner og barn tok
gift på rekke og rad under pastorens faderlige blikk.
Også her hjemme var det ei rekke kristne folk som gikk med, slik
som John Willy Rudolph, som var formann i Faglig Studentfront
(FSF) på et tidspunkt, eller pastor Øyvind Foss, som sto på
støt-teopprop for Rød Front, og Sigurd Allern. De fikk ikke så
sentrale posisjoner som Rudi Dutschke i Tyskland, men de var med.
232
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
