Note: This work was first published in 1985, less than 70 years ago. Pål Steigan is still alive, as far as we know. Therefore, this work is protected by copyright, restricting your legal rights to reproduce it. However, you are welcome to view it on screen, as you do now. Read more about copyright.
Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Drømmen
Viktigere var det at hele bevegelsen var på jakt etter noe høyere,
noe større, en utopi eller drøm. Vi gjorde jo opprør mot
sosialdemokratiets sjelløse verden, der alle hedersord og symboler fra
den radikale arbeiderbevegelsens barndom var gjort til
kvalmende undertrykkingsmekanismer. Solidaritet betydde ikke
lenger å solidarisere seg med de undertrykte som kjemper, men med
dem de kjemper mot. Enhet betydde den drepende enheten med
dem som kveler ethvert initiativ. Arbeiderklassens kampdag
betydde pampenes paradedag. Osv, Osv, For ikke å snakke om den
såkalte «marxismen-leninismen» i Øst-Europa!
Vi trengte å tru på noe som pekte bort fra DNA, USA og
Sovjet! Om ikke kulturrevolusjonen hadde kommet, hadde vi
vært nødt til å finne den opp. Nå var det ikke så mye den
virkelige kulturrevolusjonen, for det var en veldig massebevegelse i
Kina med sin egen utvikling og sine egne årsaker. Det var heller
ikke så mye det som vi maoister i SUF kalte
kulturrevolusjons-teorien. Jeg snakker om visjonen «kulturrevolusjonen» slik den
sto fram i tankene til millioner av mennesker i Vesten. Denne
visjonen ga et svar på problemene, en modell for et harmonisk
og egalitært samfunn. 1 denne visjonen lå løsninga på alle de
presserende problemene som ungdomsbevegelsen reagerte på.
Ungdomsbevegelsen var anti-autoritær, kulturrevolusjonen reiv
ned alle autoriteter, (At den også oppretta Mao som
superautoritet, var ingen hindring, men tvert om nokså logisk.)
Ungdomsbevegelsen reagerte på den sosialdemokratiske «materialismen».
Kulturrevolusjonen var asketisk. (Det er paralleller mellom den
blå Mao-dressen i Kina og parkas/dongery-moten her.)
Også i det kinesiske paradiset fantes det slanger, slik det gjør
i ethvert paradis med respekt for seg sjøl. Men de var heldigvis
avslørt og satt i forvaring.
Det var bokstavelig talt himmelvid forskjell mellom det
virkelige Kina og drømmen Kina, mellom den virkelige
kulturrevolusjonen og drømmen kulturrevolusjonen. En så ikke
fattigdommen, eksistensminimumet, analfabetismen. En så
massemøn-stringene, kritikkbevegelsene, innhøstingsrekordene. Det
fungerte som visjon. Den var et hjerte i en hjerteløs verden, en sjel
i en sjelløs verden. Men når visjonen gang på gang kolliderte
med virkeligheten, var det klart for århundrets tømmermenn.
233
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
