Note: This work was first published in 1985, less than 70 years ago. Pål Steigan is still alive, as far as we know. Therefore, this work is protected by copyright, restricting your legal rights to reproduce it. However, you are welcome to view it on screen, as you do now. Read more about copyright.
Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Her hjemme behandler myndigheter og politikere dette som
om det dreier seg om noen små endringer i produksjonsteknikk.
Det finnes intet perspektiv, ingen langsiktig tenkning, ja, hvis det
finnes noen tenkning i det hele tatt, må det være vanetenkning.
Da Lars Skytøen var industriminister, la han fram ei
stortingsmelding om dette som stort sett gikk ut på å forsikre om at det
ikke var noe nytt i emning.
Grovt sett finnes det to retninger i forhold til den nye
teknologien. Ei fløy i herskerklassen mener at dette bare er noen nye
tekniske forbedringer, som samfunnet nærmest automatisk vil
tilpasse seg. Ei annen fløy mener at dette virkelig er noe kvalitativt
nytt. Det amerikanske vitenskapsakademiet mener at det dreier seg
om en teknologisk revolusjon som vil få enda større
samfunnsmessige konsekvenser enn den første industrielle revolusjonen.
Jeg slutter meg entusiastisk og heihjerta til «revolusjonistene»
i denne saka. Det er mange grunner til at de har rett.
Datarevolusjonen dreier seg om virkelige sprang i vår evne og
mulighet til å behandle informasjon. Prosessorene er blitt stadig
kraftigere, kan behandle stadig mer informasjon og har blitt
stadig billigere. Prisfallet er ei voldsom brekkstang i seg sjøl. For
når så kraftige arbeidsredskaper faller så voldsomt i pris, er det
ikke lenger et diskusjonsspørsmål om de skal tas i brak. Enhver
som vil henge med i konkurransen MÅ ta dem i bruk.
Og prisfallet vil fortsette. F.G. Withington sier i Datamation:
Prisen på de integrerte kretsene synker i en logaritmisk skala. I
90-åra vil mikroprosessorene være 20 ganger raskere enn de som
er i bruk i dag til samme eller lavere pris.
En annen grunn til at dette er noe mer enn en ny teknikk, er
at mikroprosessorene ikke er tilpassa noen spesiell form for
produksjon. Mikroprosessorene er i prinsippet egna til å bli brakt på
alle områder. Det er ingenting i veien for at mikroprosessorer
kan monteres i kunstige armer og bein for at mennesker med
handikap kan få en bedre hverdag. Den samme prosessoren kan
brukes for å styre energibruken i en bil eller for å holde orden på
et pasientarkiv.
Begrensningene har ligget i pris og i programvaren. Uansett
hvor fint en mikroprosessor kan ordne et arkiv eller styre et
kunstig bein, er det nokså begrensa hvem som vil brake det så
lenge prisene er astronomiske. Men prisene har falt i et tempo
som nærmest likner fritt fall. Gammeldagse datamaskiner med
radiorør eller tradisjonelle transistorer kunne ikke blitt brukt i
252
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
