Note: This work was first published in 1985, less than 70 years ago. Pål Steigan is still alive, as far as we know. Therefore, this work is protected by copyright, restricting your legal rights to reproduce it. However, you are welcome to view it on screen, as you do now. Read more about copyright.
Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Det er her de etiske og politiske spørsmåla for alvor dukker
opp. Skal det være opp til IBM eller Dow Chemical å avgjøre hva
slags genemanipulsjon som skal drives? Er det i det hele tatt den
frie markedsmekanismen noe tjenlig eller ønskelig redskap for å
tukle med grunnleggende livsprosesser? Hvilken garanti har vi
for at ikke svære kapitalgrupper eller supermaktenes laboratorier
begynner å drive genemanipulasjon med mennesker? Det er
forbudt ved internasjonal konvensjon, sier du. Javel, det er
produksjon av giftgass også. I vår bakvendte verden er vel slike forbud
mer ei forsikring om at noe er mulig og derfor vil bli gjort.
Dette diskuteres ikke i Trangvik, for det kan ikke gjøres
kortsiktige politiske poenger på det i en stortingsvalgkamp. Derfor
overlater vi spørsmålet til teknokrater og kapitalsterke selskaper,
spørsmål som angår framtida vår på en helt urovekkende måte.
Bioteknikken er imidlertid ikke bare urovekkende. Den er
også løfterik. Har ikke kreften blitt utrydda før, bør
bioteknikken kunne gjøre det. Har kapitalistisk rovdrift påført naturen
nærmest ubotelige skader, ligger det i en sosialt anvendt
biotek-nikk muligheter til å bøte på det. Hvis vi sløser med høyverdige
proteiner i kraftfor, kan bioteknikken lage alger som produserer
proteiner fra f.eks. oljesøl.
Videreutvikling av bioteknikk vil slå beina under den typen
landbruk som menneskeheten har kjent de siste 10 000 åra. I
løpet av noen få år har det oppstått en helt ny næringsgrein som
kaltes havbruk. Mens den mest avanserte fabrikktråler egentlig
var en sanker, en maskin som bare henta opp ressursene slik de
var å finne i naturen, har moderne havbruk hoppa helt fram til
det etterindustrielle samfunnet. En nøyer seg ikke med å dyrke
fiskearter, en konstruerer de fiskeartene en vil dyrke.
Men bioteknikken åpner også veien til det som kan kalies
«sjettegenerasjons» datamaskiner, biologiske datamaskiner. Det
er begrensa hvor langt miniatyriseringa av de trykte kretsene kan
gå. De elektriske forbindelsene kan ikke bli tynnere enn
tjukkelsen på et molekyl. Men hva om vi lærte av DNA-molekylets måte
å organisere informasjon på? I et slikt molekyl er det lagra all
den informasjonen som cellene trenger for å bygge et menneske
eller et dyr. Hva om vi begynte å lagre data på samme måte? Det
skulle ta litt tid før vi sprengte hukommelsen på datamaskinen
da.
En av de mange innvendingene mot kunstig intelligens har
vært nettopp dette med størrelsen. For å behandle like mye
9. Pål Sicigan 257
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
