Note: This work was first published in 1985, less than 70 years ago. Pål Steigan is still alive, as far as we know. Therefore, this work is protected by copyright, restricting your legal rights to reproduce it. However, you are welcome to view it on screen, as you do now. Read more about copyright.
Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
nen krever at alle på død og liv må sitte under samme tak for å
produsere samme ting.
Foreløpig er dette for dyrt, fordi særlig det norske Televerket
holder så vanvittig høye takster. (Trangvik slår til igjen - med
usvikelig sikkerhet.) Men ting er i ferd med å skje.
I Japan finnes det en strategi for å legge et nasjonalt
informasjonsnett over hele landet innen årtusenskiftet. Dette nettet kan
kopie sammen TV, video, telefon, teletex, datakommunikasjon,
betalingstjenester og satelittsendinger til et samla nett.
Hemmeligheten bak nettet er optiske fibre. Det er simpelthen
svært reine glassfibre som kan brukes til å sende lasersignaler
over lange avstander. En fiberoptisk kabel kan sende 1000
ganger så mye informasjon som en kopperkabel, den har lavere vekt
og volum, krever mindre forsterkning, gir reinere signal og vil
komme til å bli mye billigere å produsere. Etter hvert som dette
bygges ut, vil det bli billigere å sende et tisiders dokument som
elektronisk brev enn det er å sende et postkort i dag, og det
elektroniske brevet er framme på minuttet, mens postkortet kan
bruke flere dager. Det finnes datafolk som mener at et fullt
utbygd fiberoptisk nett vil gjøre prisen for et tellerskritt praktisk
talt lik null.
Bruken av optiske fibre som i seg sjøl er en revolusjon, er igjen
bygd på datarevolusjonen, fordi det er datamaskiner som skal
drive nettet.
Noen mener at denne typen kommunikasjon vil føre ti! ei
kraftig desentralisering av arbeidsplasser. Alvin Toffler har lansert
begrepet «den elektroniske hytta», ut fra ideen om at du i og for
seg kan sitte på hytta og gjøre jobben. Andre mener at dette er
overdrivi, fordi kontoret om ikke annet har en sosial funksjon.
Etter å ha prøvd «den elektroniske hytta» i noen uker, kan jeg
i hvert fall bekrefte at en blir ganske selskapssjuk. Adam Schaff
ser faren for at denne teknologien kommer til å bli brukt til å
skape et nytt proletariat av kvinnelige hjemmearbeidere med
dataterminal i stua og småunger hvirvlende rundt seg.
På den andre sida ligger det samfunnsmessig innsparing i ei
desentralisering. Behovet for å bygge store kontorpalasser vil
synke, transportutgiftene til den enkelte og til samfunnet vil
synke, grunnlagsinvesteringer til veier vil kunne reduseres,
energiforbruket kan minskes og forurensningene reduseres.
Jack Nilles i National Science Foundation i USA fant ut at
amerikansk transport til og fra arbeidsplassene forbrukte nær 600
259
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
