Note: This work was first published in 1985, less than 70 years ago. Pål Steigan is still alive, as far as we know. Therefore, this work is protected by copyright, restricting your legal rights to reproduce it. However, you are welcome to view it on screen, as you do now. Read more about copyright.
Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
gæernt. Det foregår en svær internasjonal diskusjon om
teknologisk arbeidsløshet.
En studie fra Birch. Porat og andre som er referert i
Econo-mist, sier at OECD-landa snart kan produsere alle de
produktene de trenger med ned til 9 % av befolkninga si. Etter
århundreskiftet vil disse landa knapt trenge flere arbeidere i fabrikkene
enn de i dag har arbeidskraft i jordbruket.
Nobelprisvinneren Leontieff har satt saka på spissen i
Scientific American: Nå nærmer menneskeheten seg Paradiset i den
forstand at det snart kan produsere alt det trenger praktisk talt
uten bruk av menneskelig arbeidskraft. Men slik vår økonomi er
organisert, så må du ha lønn for å leve og en jobb for å få lønn.
Hvis det ikke skjer grunnleggende endringer i økonomien, vil
folk sulte i hjel i Paradiset.
Dette er kapitalismen i ytterste konsekvens. Kapitalen strever
alltid etter å redusere det levende arbeidet i produksjonen, men
nettopp ved å gjøre det sager den av den greina den sjøl sitter på.
Det vil bli produsert bruksverdier i mengder, men verdien,
bytteverdien, målt i mengden av menneskelig arbeid som er lagt
ned i produktene, vil synke katastrofalt. For kapitalen. Kampen
for å opprettholde kapitalismen blir mer og mer krampaktig.
Sosialdemokrater og Høyrefolk snakker om å møte den nye
massearbeidsløsheten ved å sette folk på skolebenken og «utdanne
dem til arbeidsløshet».
Noen folk steiler over dette. De mener at det alltid vil finnes
oppgaver, og viser til at det tross alt har oppstått mange jobber
både i dataindustrien og informasjonssektoren som helhet i takt
med at den tradisjonelle industrien bygges ned.
Sjølsagt vil det finnes oppgaver. Det finnes masse nødvendige
og presserende oppgaver i dag som ikke biir gjort, fordi det ikke
lønner seg å gjøre dem. Det er ikke det minste vanskelig å finne
på noe fornuftig å bruke tida på i stedet for å stå ved et
samlebånd! Ingen i denne verden ville finne på å stå et helt liv ved et
samlebånd fordi det gir mulighet for personlig utvikling,
kreativitet og fantasi! Folk gjør det likevel, fordi det er det eneste
alternativet kapitalismen byr dem. I motsatt fall kunne de ikke
overleve.
Men nå tar robotene de jobbene. Hva da? Skal
samlebåndsfolka bli informasjonsmedarbeidere? Du kunne tru det!
Sjøl dataindustrien blir automatisert. Economist melder at den
britiske dataindustrien har færre ansatte enn i 1979.
262
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
