Note: This work was first published in 1985, less than 70 years ago. Pål Steigan is still alive, as far as we know. Therefore, this work is protected by copyright, restricting your legal rights to reproduce it. However, you are welcome to view it on screen, as you do now. Read more about copyright.
Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Kanskje kommer industrilanda til å ta tilbake
tekstilproduk-sjonen fra den tredje verden. Takka for at den tredje verdens
arbeidere har slitt under umenneskelige forhold til slavelønner,
er at de i neste omgang får foten. Men det vil ikke gi noen jobber
i Vesten heller. Grunnen til at denne industrien kanskje kommer
tilbake, er at den kan datarasjonaliseres, slik at lønnskostnadene
blir enda mindre enn det som betales for en slavearbeider i Sri
Lanka. Da kan det ikke bli mange jobber.
Hvor stor den teknologiske arbeidsløsheten blir, er umulig å si.
Det vi! også svinge i takt med de økonomiske konjunkturene.
Men det er et tankekors at USA har 8 millioner arbeidsløse på
toppen av den største høykonjunkturen som landet har opplevd
etter den 2. verdenskrig. Tidligere ville et slikt tall blitt regna
som en katastrofe sjøl på bunnen av en lavkonjunktur.
Adam Schaff antyder at arbeidsløsheten kan bli ti ganger så
stor som i dag i løpet av en generasjon. (Rapport til
Romaklub-ben.) Dette kan være en overdrivelse, men det veit vi ennå ikke.
Allerede i dag er kontrasten mellom høyteknologien og
levevilkåra til engelske arbeidsløse en anklage mot hele det
økonomiske systemet. Mens det bygges roboter som kan se, høre og
produsere døgnet rundt, må fattigfolk i Liverpool gå på
søppeldynga for å finne noe å leve av. Dette er ikke favelaen i Brasil
eller Smoky Hilis i Manilla. Det er i det som en gang var verdens
mektigste nasjon, her i Europa. I Belgia eT 20-30 % av
arbeiderklassen uten arbeid.
Hele det økonomiske systemet viser seg stadig mer absurd.
Det oppstår «yrker» som viser at hele begrepet arbeid er i stor
forandring. Noen folk lever av å gå turrenn på ski, kremen av
turløperne tjener visstnok bedre enn de profesjonelle amatørene
i elitestallen. «Hva skal du bli når du blir stor da, gutten min?»
«Jeg skal løpe maraton.» Det opprettes fotballgymnas og
skigym-nas. I og for seg er det fint at folk kan ofre seg for en idrett på
heltid. Men det setter et stort utropstegn ved hele begrepet
lønnsarbeid og det samfunnet som er bygd på lønnsarbeid. Skal
ungdomsarbeidsløsheten i framtida møtes med at det opprettes
et turgåersekretariat, med turgjengere i lønnsklasse 10-25 og
Statens Pensjonskasse?
263
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
