Note: This work was first published in 1985, less than 70 years ago. Pål Steigan is still alive, as far as we know. Therefore, this work is protected by copyright, restricting your legal rights to reproduce it. However, you are welcome to view it on screen, as you do now. Read more about copyright.
Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
til størstedelen av opinionen. Den amerikanske boomen i 1984
har fått en del lavpanna kommentatorer til å synge «happy days
are here again». Ikke noe kunne være mer misvisende. Clark og
Healey er mye nærmere sannheten.
Det kapitalistiske verdenssystemet hadde ei svær blomstring
etter den 2. verdenskrig. Produktiviteten økte, verdensmarkedet
økte, hjula svingte som aldri før. De svære ødeleggelsene under
verdenskrigen hadde banet veien for en ny vekst. I de vestlige
industrilanda økte også levestandarden. Sjøl om det fortsatt var
lavkonjunkturer omlag hvert fjerde år, var produksjonen sjøl
under en lavkonjunktur sjelden lavere enn under forrige
høykonjunktur. Det oppsto derfor idéer om at kapitalismen hadde
ubegrensa muligheter til å stå imot økonomiske kriser. Den alvorlige
knekken kom i samband med krigen i Indo-Kina og oljekrisa.
Etter begynnelsen av 1970-åra var det slutt på oppgangen.
Stagnasjon, økende arbeidsløshet, valutakriser sto på dagens orden.
Men i den 3. verden var det ennå en viss oppgang. Det blei
utvikla industri og handel. Den tredje verdens andel av
verdenseksporten økte fra 18 til 28 % i løpet av tiåret. Og den tredje
verdens import gikk opp fra 30 % til 40 %. For å betale for
industrialisering og vareimport satte u-landa seg i gjeld. I 1977
gikk denne gjelda opp i 327 milliarder dollar. Fra da av har gjelda
bare økt. Riktignok har det vært en viss tilbakegang i den
kortsiktige gjelda fra 1982 til 1984, men den samla gjelda til
utviklingslanda er nå oppe i 863 milliarder sterke 1985-dollar. (IMF)
Fra økonomisk under til konkurs
Denne gjelda var på ingen måte jamnt fordelt. De fem største
låntakerne var Brasil (102 mrd USD), Mexico (95 mrd),
Argentina (49 mrd), Sør-Korea (44 mrd) og Indonesia (32 mrd).
(- Fortune)
Halvparten av gjelda står Latin-Amerika for, og denne gjelda
utgjør 300 % av de latinamerikanske landas eksport. (IMF)
Her begynner vi å ane hva gjeldskrisa er og hvor djupt den
stikker. I 70-åra blei Mexico og Brasil regna som gullkanta
papirer. De var eksemplene som viste at kapitalismen hadde ei
framtid å tilby den tredje verden. De «ny-industrialiserte landa»,
eller de såkalte MIC-landa skulle vise veien til rikdom og
velstand. 1 dag leder disse »økonomiske undrene» gjeldstabellen. 1
268
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
