Note: This work was first published in 1985, less than 70 years ago. Pål Steigan is still alive, as far as we know. Therefore, this work is protected by copyright, restricting your legal rights to reproduce it. However, you are welcome to view it on screen, as you do now. Read more about copyright.
Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
En økologisk verdensplan
Derfor trenger vi en PLAN, sa Attenborough, en plan for å
overleve på jorda. Denne planen må stille en del absolutte
minimumskrav til vår bruk av ressursene på jorda. Verdens
økologer er enige om at i hvert fail følgende tre krav må stilles:
1. Vi må ikke utnytte ressursene så vi ødelegger dem.
2. Vi må ikke blande oss inn i de grunnleggende prosessene på
jorda.
3. Vi må bevare allsidigheten i naturen.
Disse krava er hårde. For første gang i historien er det i
menneskets makt å ødelegge omgivelsene sine så mye at alt liv på jorda
er i fare. Det er det problemet vi er nødt til å se i øynene. Skal
vi ta konsekvensen av dette, vil det få vidtrekkende følger for
økonomi, samfunnsliv og måten vi produserer på. Kravet om at
vi ikke skal blande oss inn i de grunnleggende prosessene på
jorda er problematisk, for det har mennesket alltid gjort. Det
kan neppe heller unngås. Men fordi dette er et kritisk punkt, biir
det desto mer ille når profitten skal styre sånn virksomhet.
Hvorfor er det et poeng å bevare allsidigheten? Er ikke det
bare et romantisk krav fra motstandere av framskrittet? Hva skal
vi med noen tropiske sommerfugler, eller for den saks skyld med
unike blomsterplanter langs Altaelva?
Kravet er ikke romantisk, og det er ikke et ønske om å hindre
framskritt som ligger bak. Men dette dreier seg om noe så
komplisert og uoversiktlig som sammenhenger. Planter, dyr og
mennesker er avhengige av hverandre. Ja, vi er også avhengige av
mikroorganismer som vi ikke en gang veit noe om. Derfor har vi
ikke råd til å leike russisk rulett med allsidigheten i naturen. De
store kjemiske monopolene som Bayer, ICI og de andre driver
ei intensiv rovdrift på blant annet det genetiske materialet i de
vanligste kornslaga. For å skape en mest mulig effektiv og
høy-produktiv kornproduksjon, drives det fram kornslag som er mer
og mer genetisk ensretta. Men jo mer ensretta et planteslag er,
jo mer utsatt er det når ulykka først er ute. Hele
hveteproduk-sjonen i et land kan komme fra samme stamme. Det året kornet
rammes av en sjukdom som det ikke er motstandsdyktig overfor,
så kan en risikere at hele hveteavlinga ødelegges. Det har
allerede skjedd katastrofer i en sånn målestokk, og de vil inntreffe
279
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
