Note: This work was first published in 1985, less than 70 years ago. Pål Steigan is still alive, as far as we know. Therefore, this work is protected by copyright, restricting your legal rights to reproduce it. However, you are welcome to view it on screen, as you do now. Read more about copyright.
Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
skal gi MacDonalds hamburgere den rette smaken. Vi kan ikke
vente at det fattige sør skal bruke jorda si til kaffe eller kakao når
de sjøl trenger den til ris eller andre matnyttige vekster. Vi kan
ikke vente at norsk skipsfart skal fortsette å skumme fløten av
markedet fordi flertallet av verdens nasjoner ikke har ressurser
til å frakte sine egne produkter. Det er en god del sjølgod
nordeuropeisk og nord-atlantisk sjåvinisme som må gå fløyten om vi
skal få en bedre verden.
Det betyr ikke at en virkelig ny økonomisk verdensorden er
veien tilbake til barkebrødstider. Det er mer enn nok mat på
jorda til å mette oss alle, hvis bare ikke kapitalismen hadde stått
i veien. En kan sikkert klare seg med mye mindre kaffe. (Ei
annen sak er at geneteknikker sikkert kan gi oss fullgod kaffe fra
norsk drivhusbruk om en generasjon eller så. Hvis det var det
som var problemet.) En kan også legge om kosthodet fra
kraft-forkrevende storfe til mer økonomisk småfe. Sauer er ålreite dyr.
(Også her vil geneteknikkene gi oss nye muligheter, for eksempel
kraftfor utvikla fra spillolje i steden for fra meksikansk korn.
Men det tar nok litt tid.)
Skal vi komme noen vei, trengs det en form for internasjonal
planøkonomi, ikke minst av økologiske grunner. Det må skapes
en internasjonal plan for å motarbeide og unngå de store
økologiske katastrofene som vi i dag begynner å ane konturene av. Og
det biir ikke noe kreftenes frie spill eller lotto om
konkurranseevnen, hvis det skal ha noen effekt.
Men viser ikke erfaringer fra Sovjet, Øst-Europa og Kina at
disse samfunna sjøl på sitt beste ikke var i stand til å ta
økologiske hensyn? Og kan ikke nettopp en sterk planøkonomi når
den først gjør feil, gjøre ganske katastrofale feil?
Jo, den tradisjonelle planøkonomien var bare lagt opp til å
sikre så og så mange tonn stål innen da og da. Den var lagt opp
etter én akse. Og da kan det gå som med skogen i Kina under Det
Store Spranget, eller en får smogproblemer som i dagens
Shanghai. All sosialisme til nå har egentlig vært en slags
«annen-bølge»-samfunn, de har bygd på samme dype teknologi som
tradisjonelle kapitalistiske land og stått overfor samme typen
problemer. Det har også vært knapphetssamfunn, til dels meget
fattige samfunn, der det har vært lite overskudd til å ta varierte
hensyn. Deres planøkonomi har vært uhyre primitiv og ensidig.
Tida har løpt fra en slik type sosialisme. Framtidas planøkonomi
må være en type planøkonomi som er lagt opp langs mange akser
287
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
