Note: This work was first published in 1982, less than 70 years ago. Pål Steigan is still alive, as far as we know. Therefore, this work is protected by copyright, restricting your legal rights to reproduce it. However, you are welcome to view it on screen, as you do now. Read more about copyright.
Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
gangspunkt, men det hindra meg ikke fra gang på
gang å falle for idealistiske filosofier. Blant annet
leste jeg flere verker av den greske filosofen Platon,
og ble svært sjarmert av boka om Staten, idealstaten
styrt etter ideelle prinsipper. Platon hevda at den
virkelige materielle verden bare er en bleik gjenspeiling
av den virkelige verden. Den egentlige verden er
ideenes verden. En hvilken som helst hest var bare
en ufullkommen utgave av de fullkomne ideen
HEST. På samme måte var det med staten. I
idéverdenen skapte Platon sin idealstat der den sanne
fornuft var satt i system og de korrekte filosofiske
prinsipper styrte. Dette er idealisme, forestillinga om at
det er tanker og ideer som er det grunnleggende.
Mange moderne sosialister er arvtakere etter Platon,
og deres sosialisme er bare en ny idéverden, med nye
ideelle prinsipper. På tross av at jeg var ateist, tok
det meg flere år å kritisere idealismen og å innse hva
som er forholdet mellom ånd og materie, mellom
ideer og virkelighet.
Møtet med Heraklit
Men la meg ikke foregripe utviklinga.
Den filosofen som virkelig tente meg var grekeren
Heraklit. Dessverre finnes det ikke noen virkelige
skrifter av han, bare fragmenter. Men i
trettenårs-alderen fikk jeg tak i filosofihistoria til Arne Næss og
leste om igjen og om igjen de obskure tesene til
dialektikkens grunnlegger. De hadde en voldsom kraft.
Heraklit sa: «Du kan ikke stige ned i samme elv to
ganger.» Et strålende utsagn. Det betyr at alt er i
forandring, uavbrutt. Neste gang du går ut i elva har
den forandra seg. Vannet har rent lengre ned, bred-
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
