Note: This work was first published in 1982, less than 70 years ago. Pål Steigan is still alive, as far as we know. Therefore, this work is protected by copyright, restricting your legal rights to reproduce it. However, you are welcome to view it on screen, as you do now. Read more about copyright.
Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
dene har forandra seg, i det minste ørlite grann. En
tese om å forkaste det statiske, det stillestående og
skjønne at alt, absolutt alt, er i evig forandring.
En annen setning som skulle brenne seg fast var:
«Det er polemos (krig i alle ting.» Dette betyr jo at
alt som finnes er en enhet av motsetninger. Uansett
hvor massiv og enhetlig en ting ser ut, så består den
av motsetninger. Ned i de minste partikler er alle ting
en enhet av motsetninger. Heraklit lærte meg at all
utvikling er et resultat av kampen mellom slike
motsetninger. Som overskrift på denne filosofien satte
jeg Heraklit-sitatet: «panta rei» - alt flyter. Dette
var både et skritt mot større klarhet, men også et
skritt mot større forvirring. For hvis alt flyter, åssen
går det da an å ta stilling til noe som helst? Går det i
det hele tatt an å si noe om verden? En kan bli kynisk
eller deprimert av mindre.
Mislykka eksistensialist
Det spørsmålet som dermed kom til å stå helt sentralt
i den videre leitinga mi etter en filosofi, var derfor:
finnes det noe kriterium på sannhet, og i tilfelle, hva
er kriteriet på sannhet?
Her var jeg forvirra lenge. Jeg var innom Kant og
«tingen i seg sjøl», men det gjorde bare forvirringa
større. Kant reiste spørsmålet om det er mulig for
menneskene å få virkelig kunnskap om tingenes
vesen, tingen i seg sjøl, og han svarte NEI. Vi kan se
stolen, høre fuglen synge — dette er våre
sanseinntrykk, men stolen i seg sjøl og fuglen i seg sjø! kan vi
ikke nå fram til. Men er dette riktig, så er alt
subjektivt. Alle kan tolke verden som de vil og enhver
tolkning er like riktig.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
