- Project Runeberg -  Svar på tiltale. Forsvar av marxismen /
14

(1982) [MARC] Author: Pål Steigan
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   
Note: This work was first published in 1982, less than 70 years ago. Pål Steigan is still alive, as far as we know. Therefore, this work is protected by copyright, restricting your legal rights to reproduce it. However, you are welcome to view it on screen, as you do now. Read more about copyright.

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Jeg skal ikke trøtte dere med å gå opp alle de
krokveiene jeg fulgte etter dette. Jeg snuste på Descartes,
og var fascinert av åssen han prøvde å bygge et
system på en setning som skulle være ubestridelig sann:
«jeg tviler - altså tenker jeg, jeg tenker - altså er
jeg». Jeg var påvirka av agnostikeren og logikeren
Bertrand Russell, og jeg prøvde oppriktig å bli
eksistensialist etter modell av Jean-Paul Sartre. Men alt
var som å plante beina i lause lufta. Det fantes ikke
holdepunkter.

Det var da jeg stifta bekjentskap med marxismen.
Motvillig først, for jeg hadde lest «Guden som
sviktet» og «Mørke midt på dagen» av Koestler,
«Animal Farm» og «1984» av George Orwell, lest
Solsjenitsyn og hørt radioserien til Jahn Otto
Johansen: «Ti år uten Stalin». Pluss mye annet. Jeg hadde
motforestillinger mot marxismen praktisk talt på
hvert eneste nivå, likevel var jeg nødt til å gi meg,
ikke på grunn av omvendelse, men fordi alle
motargumentene jeg kunne mobilisere ikke klarte å rokke
ved hovedtrekka i marxismen. Og framfor alt ga
marxismen det filosofiske holdepunktet som jeg
hadde vært ute etter. Marxismen klarte å forene
Hera-kiits bilde av en verden i evig forandring med et
holdbart kriterium på sannhet. Dialektikken møtte
materialismen.

Kriteriet på sannhet

I «Teser om Feuerbach» sier Marx: «Spørsmålet om
den menneskelige tenkninga er objektivt sann - er
ikke et teoretisk, men et praktisk spørsmål. I praksis
må mennesket bevise sannheten, dvs. virkeligheten
og makta, det dennesidige i tenkninga si.»1

14

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Mon Dec 11 21:20:32 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/spsvar/0016.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free