Note: This work was first published in 1982, less than 70 years ago. Pål Steigan is still alive, as far as we know. Therefore, this work is protected by copyright, restricting your legal rights to reproduce it. However, you are welcome to view it on screen, as you do now. Read more about copyright.
Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Det sansematerialet vi samler opp er råstoff til å
trekke slutninger. Her kommer den logiske tenkninga
inn. Materialet bearbeides, blir systematisert og vi
forsøker å trekke mer allmenne lærdommer av det vi
veit. Dette er et høyere nivå enn den direkte
sansinga. Men åssen skal vi vite om slutningene er
riktige?
Jo, da må vi tilbake til praksis.
Engels nevner eksemplet med Uranus. Teorien til
Kopernikus om planetenes bane rundt sola var bare
en teori, riktignok en god og sannsynlig teori, men
like fullt en teori, helt opp i forrige århundre. Helt til
Leverrier brukte teorien til å regne ut at det måtte
finnes en planet til og hvor den i så fail måtte finnes,
og da Galle fant denne planeten akkurat der med
teleskopet sitt. Dermed var den kopernikanske
teorien bevist. Vi veit nå at det er en objektiv sannhet at
planetene går rundt sola.
Jeg er vokst opp i femtiåra, da nye store
oppdagelser i naturvitenskapene begynte å skylle inn over oss i
stadig større tempo. Jeg trur dette har gitt deler av
min generasjon ei stor tru på vitenskapens
muligheter. Vitenskapen kunne trenge inn i atomene og ut i
de fjerneste galakser. For oss som blei bitt av denne
utviklinga var det derfor bare et tidsspørsmål om når
vitenskapen ville bryte nye barrierer, som f.eks. å
løse gåten om åssen levende materiale oppsto av
uorganisk materiale. Dette vitenskapssynet passa godt
inn i den marxistiske kunnskapsteorien akkurat som
Einsteins relativisme og Darwins utviklingslære lot
seg forene med marxistisk dialektikk.
Naturvitenskapen er revolusjonerende,
banebrytende. Derfor blei det logisk for meg å ta ei liknende
holdning til historia og samfunnet. Akkurat som na-
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
