Note: This work was first published in 1982, less than 70 years ago. Pål Steigan is still alive, as far as we know. Therefore, this work is protected by copyright, restricting your legal rights to reproduce it. However, you are welcome to view it on screen, as you do now. Read more about copyright.
Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Marx viste at arbeiderne ikke får betalt for arbeidet
sitt, men at de tvert om selger arbeidskrafta si. Det
betyr at de stiller arbeidskrafta si til rådighet for
kapitalisten i ei viss tid. Og for dette får de ei viss lønn.
Men når arbeideren har skapt verdier som svarer til
verdien av hans egen arbeidskraft, betyr det på ingen
måte at han kan gå hjem for dagen. Han fortsetter
produksjonen ti! den avtalte tida er slutt, men nå som
ubetalt arbeid. I denne tida skapes merverdien, og
den tilfaller kapitalisten. På lønnsslippen ser det
derimot ut som om arbeideren har fått betalt for alt
arbeidet sitt, i timer. På den måten blir utbyttinga
tilslørt.
Arbeiderklassen er kapitalistklassens motpol i det
kapitalistiske samfunnet. Arbeiderklassen eier ikke
noe annet enn arbeidskrafta si og må selge den for å
overleve. Som klasse kan heller ikke arbeiderklassen
oppnå grunnleggende forbedring annet enn
kollektivt. Mens borgerskapet kunne gjøre revolusjon mot
adelen for å opprette et nytt utbyttersystem, er det
bare mulig for arbeiderklassen å lykkes gjennom å
avskaffe all utbytting og dermed alle klasser.
For meg var det nødvendig å skjønne såpass om
arbeiderklassens historiske og økonomiske rolle før jeg
kunne ta arbeiderklassens standpunkt. Det var ikke
tilstrekkelig å innse at arbeidsfolk har dårlig råd, at
de blir tråkka på av sjefene osv. Det kunne i beste
fall bare ført til et borgerlig-humanistisk synspunkt.
Det var nødvendig å forstå arbeiderklassens
revolusjonære betydning i den kapitalistiske epoken, ikke
som en lidende, men som en ledende klasse.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>