Note: This work was first published in 1982, less than 70 years ago. Pål Steigan is still alive, as far as we know. Therefore, this work is protected by copyright, restricting your legal rights to reproduce it. However, you are welcome to view it on screen, as you do now. Read more about copyright.
Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
hode for englenes skyld» (1. Kor. 11.7-10)
På den samme tida skjer det også ei viktig utvikling
av kristendommen som legger grunnlaget for at den
kunne bli verdensreligion.
De andre religionene i Midt-Østen på den tida var
utprega stammereligioner. De religiøse mytene var
knytta til den enkelte stammen, dens historie,
økonomi og samfunnsform. Dette gjorde religionen
eksklusiv. I begynnelsen er det lite trolig at kristendommen
kvitta seg med dette. Men Paulus er helt klar: «gå ut
og gjør alle folkeslag til mine disipler». Hvis dette
skulle være mulig måtte de eksklusive trekka vekk.
Kristendommen måtte godta kulturelle forskjeller.
Dette kommer fram på en artig måte i Paulus brev til
korinterne. Der drøfter han ulike skikker, blant
annet omskjæring, som var og er vanlig i Midt-Østen,
men som ikke var vanlig blant de nye folkene som
skulle vinnes. Altså sier Paulus: «Det kommer ikke
an på omskjæring, det kommer ikke an på forhud,
men på å holde Gudsbud», (1. Kor. 7.19)
Det er sjølsagt mange tilfeldigheter som gjorde at
akkurat kristendommen blei den store
verdensreligionen. Men den hadde det som tida krevde: Den
var ikke eksklusiv, den var ikke knytta til ett folk
eller en stamme, den hadde en gud, den hadde en
særskilt appell til fattigfolk. I et par hundreår så det
romerske keiserdømmet derfor kristendommen som
en trusel og gjennomførte blodig terror mot de
kristne, noe som sjølsagt ikke svekka fanatismen til de
overlevende. Men med keiser Konstantin skjønte
herskerklassen at kristendommen kunne bli et tjenlig
redskap for deres herredømme. Derfor blei det gjort
visse ideologiske justeringer og tillegg til
kristendommen, slik som dette med den hellige ånd.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
