Note: This work was first published in 1982, less than 70 years ago. Pål Steigan is still alive, as far as we know. Therefore, this work is protected by copyright, restricting your legal rights to reproduce it. However, you are welcome to view it on screen, as you do now. Read more about copyright.
Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
dard som er av de høyeste i verden. Sett fra Norge
virker kapitalismen tross alt ganske idyllisk.
Hvis en stiller en norsk arbeider spørsmålet om
han vil velge Norge anno 1980 eller Sovjet anno 1930,
er svaret gitt på forhånd. Men et slikt spørsmål er en
manipulasjon. Det er aldri slik valget har stått for
noen arbeiderklasse i noe land, og det er ikke slik
valget ståri dag.
Norge kan ikke forstås som en isolert øy,
uavhengig av verden omkring. Om det ikke var for noe annet,
så veit vi i det minste at Norge importerer 40% av det
vi bruker. Om vi kutta ut all import, ville vi f.eks.
ikke hatt en eneste privatbil, det ville ikke finnes så
mye som en kopp kaffe eller te på studentkantina,
bomullsklær ville ikke være å oppdrive. Vi ville bli
nødt til å halvere forbruket av brødkorn. Vi ville også
fått enorme problemer med en rekke råvarer, for
ikke å snakke om all slags utenlandsk frukt og
grønnsaker som vi mer eller mindre tar for gitt. Det
ville kort sagt vært et annet Norge, Dagens Norge
kan derfor bare forstås som en del av en
imperialistisk verden. Om det imperialistiske systemet er liv
laga er også Norge det. Om imperialismen går til
helvete, vil også det kapitalistiske Norge gjøre det.
Marx sa at kapitalismen hadde innebygd
motsigelser som gjør at den før eller seinere vil gå til grunne.
Hva betyr dette?
Jo, det betyr at alle kapitalistene retter
produksjonen inn på samfunnet, og ikke bare på det
hjemlige markedet, men på verdensmarkedet. Men
eiendommen er privat, det vil si den er konsentrert i
henda på noen få kapitalister. Derfor biir det ikke
produsert for å dekke bestemte behov, men for å oppnå
maksimal profitt. Dette skaper kapitalistisk anarki.
7. — Svar på tiltale.
97
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
