- Project Runeberg -  Svar på tiltale. Forsvar av marxismen /
104

(1982) [MARC] Author: Pål Steigan
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   
Note: This work was first published in 1982, less than 70 years ago. Pål Steigan is still alive, as far as we know. Therefore, this work is protected by copyright, restricting your legal rights to reproduce it. However, you are welcome to view it on screen, as you do now. Read more about copyright.

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Kan noen i denne salen gi meg ett eneste eksempel
på at det har lykkes å ta makta fredelig fra
borgerskapet? Kan noen av dere gi et eneste argument for at vi
skal tru at borgerskapet i dag eller i Norge skulle
være noe annerledes enn sine forgjengere og
klasse-feller i andre land, dersom det var makta om å
gjøre?

Når væpna revolusjon er den eneste måten å
avskaffe kapitalismen på, så vil jeg absolutt støtte og gå
inn for væpna revolusjon. Hr min motinnleder enig i
dette?

Så vil noen si, slik jeg har hørt det mange ganger:
Dette er jesuittmoral, hensikten helliger middelet.
Nei, dette har ingenting med jesuittmoral å gjøre.
Dette dreier seg om å velge i en situasjon der ethvert
alternativ er verre. Når det oppstår en revolusjonær
situasjon så vil enten arbeiderklassen utnytte den til å
gjøre væpna opprør, eller så vil borgerskapet sette et
punktum for den revolusjonære situasjonen med
væpna kontrarevolusjon. I det perspektivet jeg trakk
opp innledningsvis, er det også på sin plass å spørre:
Hva er verst, den langvarige blodige terroren til
borgerskapet som alt i dag krever millioner av liv og som
på ikke så alt for lang tid truer menneskehetens
livsgrunnlag, eller en kortvarig revolusjonær terror fra
arbeiderklassen og de undertrykte folkene for å gjøre
slutt på imperialismen? Jeg er ikke et øyeblikk i tvil
om hvilken side jeg vil stille meg på.

La meg bruke et eksempel. Alle kjenner til den
blodige og ublodige terroren som brukes mot folket i
Brasil. Det er ikke mange åra siden det blei avslørt at
rikmannsønner gikk på indianerjakt i jungelen, slik
andre går på storviltjakt. Fortsatt drives det
folkemord på fattige indianerstammer. En gang i framtida

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Mon Dec 11 21:20:32 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/spsvar/0106.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free