Note: This work was first published in 1982, less than 70 years ago. Pål Steigan is still alive, as far as we know. Therefore, this work is protected by copyright, restricting your legal rights to reproduce it. However, you are welcome to view it on screen, as you do now. Read more about copyright.
Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
kooperativer får opprette reine aksjeselskaper. Altså
er lovteksten en sannhet med modifikasjoner.
Det blir også tatt til orde for at bedriftene skal
kunne kjøpe og selge produksjonsmidler uten
stats-innblanding, Til nå har distribusjon av maskiner vært
strengt regulert av statens planleggingskommisjon.
På dette punktet er det imidlertid sterke
uenig-heter blant Kinas økonomer. Noen er for å gå veldig
langt i retning av å la bedriftene bestemme sjøl, mens
andre ønsker å være ganske restriktive.
Det er også uenighet om hvordan arbeidsmarkedet
vil se ut etter gjennomføringa av reformene. Et
mindretall tar til orde for å se på arbeidskrafta som
en vare. Men dette synet blir avvist av flertallet.
Derimot er det opplagt at bedriftene vil få større
muligheter til å rekruttere arbeidskraft sjøl, og til å si opp
folk. Alle ansvarlige organer forsikrer om at
oppsigelser bare kommer på tale i noen ytterst få tilfeller.
Uansett betyr det at markedskreftene vil få større
virkning på bedriftenes virksomhet enn før.
Tidligere var bedriftene garantert å få solgt
produktene sine, uansett kvalitet. Nå kan kundene,
f.eks. andre statsbedrifter nekte å kjøpe varen, hvis
de ikke finner kvaliteten eller prisen tilfredsstillende.
Dermed er det åpna for en konkurranse mellom
statsbedriftene.
Fortsatt holder staten kontrollen over kreditten,
den fastsetter kvoter og gir direktiver som begrenser
handlefriheten ganske kraftig. Det er derfor ikke
riktig å si at Kina har gitt avkall på sentral statlig
planlegging.
Til sammen er dette et bilde som har svært mye til
felles med Lenins NEP-politikk: Staten holder fast på
«kommandohøydene» i økonomien, men slipper til
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
