Note: This work was first published in 1982, less than 70 years ago. Pål Steigan is still alive, as far as we know. Therefore, this work is protected by copyright, restricting your legal rights to reproduce it. However, you are welcome to view it on screen, as you do now. Read more about copyright.
Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
enkel småindustri, bygge vanningskanaler og diker
og en lang rekke kollektive arbeider som ikke noe
enkelt kooperativ ville vært i stand til.
Jeg leste en gang en artikkel i «Financial Times»
som argumenterte med at innafor sine helt spesielle
rammer ga folkekommunene et bedre økonomisk
resultat enn noen form for privat kapital ville gitt.
Dette kommer av at folkekommunen utnytter lokale
ressurser, som ellers ville ligget brakk, utnytter sin
egen arbeidskraft, dekker mye av sitt eget behov, har
lite bruk for både byråkrati og transport.
Nå går det imidlertid rykter om at
folkekommunene skal nedlegges eller omorganiseres. Dette ryktet
satte vi oss fore å finne ut av. Det som er klart for alle
er at den såkalte «Dachai-veien» med å gjøre
pro-duksjonsbrigaden til minste regnskapsenhet, er
ettertrykkelig forlatt.
Private jordlapper
Private jordlapper er ikke noe nytt i kinesisk landbruk.
På den private jorda dyrker bøndene stort sett til eget
forbruk. Det arealet de har til rådighet er mindre enn et
norsk mål, og er altså ikke for stort mer enn en
kjøkkenhage å regne. Men nå har bøndene fått tilbake retten til å
selge produktene fra den private jordlappen på de frie
markedene. I landsbyer og byer ser du nå bønder med ei
lita bu, eller helst ei bastmatte med noen grønnsaker på.
Det som kommer inn på den måten kan ikke være stort
mer enn ei ekstrainntekt i penger for å skaffe noen høyst
spartanske forbruksvarer. Ingen blir rikbonde på privat
jord i Kina. Men for dem som bor på den mest fruktbare
jorda, den som gir tre avlinger i året, og som bor nær
markedene, så kan det bli en pen slant.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>