Note: This work was first published in 1982, less than 70 years ago. Pål Steigan is still alive, as far as we know. Therefore, this work is protected by copyright, restricting your legal rights to reproduce it. However, you are welcome to view it on screen, as you do now. Read more about copyright.
Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
ter til å bli rik i dette systemet.
Vi spurte om forskjellen mellom de rike og de
fattige i kommunen og fikk først til svar at forskjellen
var på 15-20%. Men det viste seg etter grundigere
undersøkelser at de fattigste familiene tjente 5-600
yuan i året, mens de rikeste tjente 5 - 6000. Altså en
forskjell på 1 : 10. På toppen av det fantes det i hvert
fall en mann som hadde tjent 10 000 yuan på ett år.
Hva han var? Jo, han var selger. Han fikk provisjon
for å selge produktene til produksjonsbrigaden.
Tidligere hadde fylkesledelsen oppgitt
eksistensminimum til 100 yuan i året. Altså hadde denne selgeren
ei inntekt på 100 ganger eksistensminimum. I norske
kroner er det bare 30 000 kroner, men det er
skattefritt og prisnivået er lavt. Så det er virkelig en god
porsjon penger. Denne selgeren hadde brukt 6000
yuan på å bygge seg et nytt hus. Andre bønder vi
møtte hadde brukt 1500 yuan på sine nye hus, altså
hadde selgeren en nokså høy standard i forhold til
naboene sine. Om han også tjener 10 000 yuan neste
år, kan han jo ikke bygge et hus til, og ikke kan han
ete opp alt heller. Da vil han sitte med et pengebeløp
som kan forvandles til kapital. Kom ikke å si at
klasseskillene har forsvunnet på den kinesiske
landsbygda. Alt tyder på at ansvarssystemet vil føre til at
klasseskillene øker. Dermed er det ikke sagt at de fattige
blir fattigere. Jeg trur faktisk det er sant når det
hevdes at de fattige har fått en klar økning av sin
levestandard som en følge av det nye systemet. De frie
markedene har også gitt forbrukerne flere varer og ei
viss økning i levestandarden. Jeg er ikke fremmed for
■ at det i et tilbakeliggende jordbruksland kan være
nødvendig å bruke markedsmekanismen på en slik
måte innafor en helhetlig plan. Da vil det i såfall med
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
