Note: This work was first published in 1982, less than 70 years ago. Pål Steigan is still alive, as far as we know. Therefore, this work is protected by copyright, restricting your legal rights to reproduce it. However, you are welcome to view it on screen, as you do now. Read more about copyright.
Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
greip staten inn med mottiltak.
Sjølsagt er det nødvendig for den sosialistiske
økonomien som helhet å skape et størst mulig
overskudd. Dette krever også stram budsjettering og
rasjonell drift av den enkelte bedriften. Men problemet
med den teoretiske litteraturen i Kina er at den ikke
tar opp og behandler den delen av økonomien som
aldri kan gå med overskudd, bedrifter og
institusjoner som samfunnet opprettholder og subsidierer
fordi de dekker sosiale, kulturelle og andre behov.
Om markedslovene f.eks. fikk avgjøre Kinas
nasjo-nalitetspolitikk ville Tibet, Sinkiang og Indre
Mongolia raskt avfolkes.
Mye av det som skjer i kinesisk industri er avgjorte
framskritt, bedring av produktiviteten vil gjøre
arbeidsplassene bedre og levestandarden høyere. Men
nok en gang må vi konstatere at årvåkenheten mot
farene og skyggesidene ved de virkemidlene som tas i
bruk er liten.
Betyr den økte sjølstendigheten til bedriftene at
planen er i ferd med å bli satt til side eller at den blir
redusert til en prognose? Nei, det er ingenting som
tyder på det. De omleggingene som er gjennomført
fra 1978 til nå er i høyeste grad planlagt og i den grad
spontane tendenser har kommet i motsetning til
mål-setninga, ser det ut til at staten har brukt ulike
virkemidler for å sikre den planmessige omlegginga. Det
foregår dessuten en diskusjon blant økonomiske
strateger om hvilke planmodeller som er best. 1 følge
tidsskriftet «Social Sciences» er det den modellen
som blei brukt i perioden fra 1961 til 1965 som har
størst oppslutning og som vil bli lagt til grunn for det
videre arbeidet.
I og med at så mye er på eksperiment- og
disku-144
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
