Note: This work was first published in 1992, less than 70 years ago. Pål Steigan is still alive, as far as we know. Therefore, this work is protected by copyright, restricting your legal rights to reproduce it. However, you are welcome to view it on screen, as you do now. Read more about copyright.
Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
1986 fikk jeg til uttalelse et fem-binds verk om Europas
historie. Jeg var i utgangspunktet svært positiv, for det mangler
en god Europa-historie på norsk. Så viste det seg at Europa
strakk seg til Berlin i øst og Skagerak i nord, altså et typisk
EF-produkt med et fransk perspektiv. Sentraleuropeiske
byer som Praha og Budapest, for ikke å snakke om østlige
byer som Warszawa og Leningrad, falt utenfor dette
Europa-begrepet. Ikke minst av den grunn vendte jeg tommelen
ned, i likhet med andre som uttalte seg. Mindre enn fire år
etterpå var det klart for alle hvor falskt et slikt
Europa-perspektiv er. Nå utgjør de 12 EF-landa, som i
japropagandaen fortsatt kalles «Europa», under en tredel av de
uavhengige nasjonalstatene i Europa. Etter Berlin-murens
fall begynte Gorbatsjov å snakke om «et felles europeisk
hus» fra Ural til Atlanterhavet. Dette er sjølsagt et like
ideologisk betont Europa-begrep som alle andre. Hensikten var
både intern og ekstern. Internt ville Gorbatsjov, i likhet
med Peter den store, tvinge det «asiatiske» Russland i retning
Vest-Europa og eksternt vitle han, fortsatt i likhet med
Peter, oppnå anerkjennelse for at Russland hører med blant
de europeiske statene.
Geografisk sett er det sjølsagt umulig å gi noen eksakt og
udiskutabel definisjon av Europa. Det vi kaller vårt
kontinent er bare den lille vestlige utløperen av det veldige
eurasi-ske kontinentet. Det hadde gitt like god mening å kalle hele
greia Asia og var del av det for Vest-Asia. Det vanlige er å
trekke skillet mellom Asia og Europa langs Ural-fjella og
langs elva Ural ned til Kaspihavet, gjennom Manytsja-dalen
til Azov-havet til Svartehavet og videre gjennom Bosporus
og tett ned langs den tyrkiske kysten. Dette er sjølsagt helt
tilfeldig. Jeg har funnet det mest praktisk å regne Russland
helt ned til Kaukasus til Europa. Det får den artige
konsekvensen at Mont Blanc ikke lenger er det høyeste fjellet i
Europa. Dette fransk-italienske fjellet blir slått (med ca.
40
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
