Note: This work was first published in 1992, less than 70 years ago. Pål Steigan is still alive, as far as we know. Therefore, this work is protected by copyright, restricting your legal rights to reproduce it. However, you are welcome to view it on screen, as you do now. Read more about copyright.
Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
nentet, og det er meget lett å se hvordan en slik utvikling
i Tyrkias favør vil inspirere den gamle fremmedfrykten i
Sentral-Europa.
I øst har Tyrkia flere ganger invadert irakisk territorium,
og det er helt klart at det tyrkiske borgerskapet har
ambisjoner om å kontrollere oljefeltene i Mozul i nord-Irak.
Kemali-stene i Ankara fører allerede krig mot kurderne innenfor og
utenfor Tyrkias grenser. Landets kontroll over Eufrats og
Tigris’ kilder er en trusel mot Irak og Syria og kan bli kilde
til mer enn det livgivende vannet i en region der det er
desperat mangel på nettopp vann; nemlig kilde til de krigene
om vann som allerede Carterrapporten varslet i 1980. Men
Tyrkia er ingen stormakt. Ambisjonene hadde vært bare
opiumsdrømmer om ikke USA sto bak. Oppløsninga av
østblokka har gjort Israel mindre viktig for USA og Tyrkia
mer viktig. Özals solide støtte til USA i Golfkrigen sikret
ikke bare dollar, men også 1000 tanks, 700 pansrede
personellkjøretøyer og et rikt assortiment raketter16. Tyrkia kan
fungere som en kile inn i Sentral-Asia og som en motvekt
mot EF/Tyskland for USA. Her har USA flybaser, havner
og atomvåpen tett opp til det nye maktvakuumet. Dette gjør
at Tyrkia kan spille en ytterst farlig rolle, for om ikke
Golfkrigen demonstrerte USAs totale dominans, så viste
den. hvor ekstreme og massive voldshandlinger den
amerikanske regjeringa er villige til a gå til når den mener at
USAs interesser står i fare. Dette forutsetter riktignok at
USA, med sine store finansielle problemer, er villig til/i
stand til å følge opp Tyrkias regionale stormaktseventyr. For
om magemålet i Ankara ikke er begrenset, er det
økonomiske grunnlaget det.
Tyrkia er dessuten ikke den eneste makta i regionen som
kommer til å konkurrerere om innflytelsen fra Svartehavet
til den kinesiske grensa eller bortenfor. I nord står et
riktignok vingestekket, men likevel ikke dødt Russland. I sør står
58
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
