Note: This work was first published in 1992, less than 70 years ago. Pål Steigan is still alive, as far as we know. Therefore, this work is protected by copyright, restricting your legal rights to reproduce it. However, you are welcome to view it on screen, as you do now. Read more about copyright.
Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
tærutgiftene i verden. Alle de store industriselskapene har
nå egne militærdivisjoner, og et land som er i stand til å
bygge biler dobbelt så fort som konkurrentene er sjølsagt
også i stand til å bygge tanks dobbelt så fort. Men det vil
likevel ta tid, kanskje mellom tre og fem år, fra det
tidspunktet Japan bestemmer seg for å satse maksimalt på det
militære kortet til det kan smelles i det geopolitiske spillebordet.
Ikke bare USA, men også Japans naboer vil oppfatte en slik
beslutning som en krigserklæring. Derfor er det lite
sannsynlig at militariseringa av Japan vil skje på denne måten.
Derimot vil keiserdømmet sikkert gripe de anledningene
som byr seg til nærmest motvillig og under press å gå
sidelengs inn i rollen som militær stormakt. Ironisk nok kan
det bli USA som presser Japan inn i den rollen.
Under Golfkrigen var Bush-administrasjonen nokså
kritisk til at Japan ikke påtok seg det man i Pentagon regner
som landets naturlige forpliktelser i form av en
militærstyrke. Japan var ikke særlig interessert i å bli trukket inn
i USAs krig og henviste til grunnlovsforbudet mot å sende
tropper til utlandet og betalte forøvrig en duge lig del av
regninga. Men grunnlaget er lagt. USAs økonomiske
problemer krever at landet får andre til å ta over en del av
militærutgiftene. Hvem er vel mer nærliggende til det enn
nettopp verdens rikeste land? Slik vil den japanske Fugl
Føniks langsomt reise seg til ny dyst, presset fram av sin
mest sannsynlige framtidige rival. I stedet for å skremme
USA til motreaksjoner overfor en provoserende
opprustning kan Japan la seg presse av nettopp USA til å
gjennomføre denne opprustninga. En slik strategi harmonerer
dessuten langt bedre med Østens tenkning.
Japan har også andre problemer med å nå opp på
supermakttronen. Noe av det mest åpenbare er mangelen på olje.
Derfor har japanske politikere kastet øynene på Øst-Sibir og
85
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
