Note: This work was first published in 1992, less than 70 years ago. Pål Steigan is still alive, as far as we know. Therefore, this work is protected by copyright, restricting your legal rights to reproduce it. However, you are welcome to view it on screen, as you do now. Read more about copyright.
Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Fra 1980 har kapitalstrømmen i verden gått fra de fattige,
gjeidsatte landene til det rike nord, og særlig til USA for å
finansiere den falmende supermaktas gigantiske
underskudd. De fattige landene finansierer på denne måten
investeringer i nord. Bare i USA er det et gigantisk
handelsunderskudd på 120 milliarder dollar. Om lag halvparten
finansieres av Japan og resten kommer fra den fattige
verden. Og alle tall peker i retning av at det vil bli verre. Den
siste finanskrisa i Japan viser at sjøl lokomotivet i det siste
tiårets økonomiske utvikling begynner a få store problemer.
Før anneksjonen av DDR hadde Vest-Tyskland et
kapital-overskudd söm blant annet ble investert i USA. Men etter
den såkalte samlinga viser det seg at Tyskland må låne for
å skaffe den kapitalen som trengs for å integrere de østlige
områdene. Kohis Anschluss vil koste flere hundre milliarder
dollar. Det vil gjøre Tyskland til kapitalimportør fra nå og
i overskuelig framtid. Det betyr med andre ord at det ikke
finnes kapital nok i verden til 1 finansiere det enorme
oppbyggingsprogrammet som trengs i det tidligere
Sovjetunionen og Øst-Europa.
Kapitalismen i dag fungerer slik at kapitalen ikke
nødvendigvis trekkes mot områder med lave arbeidslønner.
Automasjonen har kommet så langt at den datastyrte og
høyrasjonaliserte fabrikken med relativt høye arbeidslønner
utkonkurrerer bedrifter med mellomteknologi og
sultelønner. Det er helt andre ting enn lønn som styrer
investeringslysten, nemlig infrastruktur, dvs. transportmuligheter,
datanett, telekommunikasjoner osv., lovgiving, politisk
forutsigbarhet og liknende forhold. Det betyr at kapitalen i
stor grad trekkes dit hvor kapitalen er fra før.
I en situasjon med kapitalknapphet skal de
tilbakelig-gende områdene i de tidligere COMECON-statene
konkurrere med California om å sikre seg den kapitalen som tross
alt er tilgjengelig. Det er svært sterke odds for at de vil tape
94
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
